Hva var bakgrunnen for kritikken av kirken som John Wycliffe og Jan Hus kom med?
Kort svar: Både Wycliffe og Hus kritiserte kirkens rikdom, maktmisbruk og avlatshandel. De mente kirken hadde avveket fra sin opprinnelige oppgave og at prestene levde et liv i luksus.
- Kirkens rikdom: Kirken eide store landområder og hadde stor økonomisk makt. Dette førte til misunnelse og kritikk fra andre samfunnslag.
- Avlatshandel: Kirken solgte avlatsbrev, som skulle kunne redusere tiden i skjærsilden. Dette ble sett på som korrupsjon og en utnyttelse av troende.
- Prestenes levesett: Mange prester levde et liv i luksus, i motsetning til kirkens lære om fattigdom og enkelhet.
- Bibelens betydning: Både Wycliffe og Hus understreket Bibelens betydning som den ultimate autoriteten, og kritiserte kirkens tolkningsmonopol.
Hvorfor ønsket Luther reformer i kirken?
Kort svar: Luther ønsket reformer fordi han mente kirken hadde avveket fra Bibelen og at avlatshandelen var en synd. Han ønsket en mer personlig og direkte tilknytning til Gud.
- Avlatshandel: Luther var sterkt kritisk til avlatshandelen, som han mente var en utpressing av troende.
- Prestenes makt: Han mente at prestene hadde for mye makt og at de sto mellom menneskene og Gud.
- Bibelens betydning: Luther understreket at Bibelen var den eneste autoriteten og at alle troende hadde rett til å lese og tolke den selv.
- Frelse ved tro alene: Luther fremhevet at frelsen skjer ved tro alene, og ikke gjennom gode gjerninger.
Hvilken rolle spilte de verdslige lederne under reformasjonen?
Kort svar: Verdslige ledere spilte en avgjørende rolle i reformasjonen. Noen støttet reformasjonen, mens andre forsvarte den katolske kirke. Deres beslutninger fikk store konsekvenser for utbredelsen av protestantismen.
- Beskyttelse: Ledere som den saksiske kurfysten Frederik den Vise beskyttet Luther og andre reformatorer.
- Politiske motiver: Mange ledere så muligheter for å øke sin egen makt og rikdom ved å støtte reformasjonen.
- Religiøse konflikter: Konfliktene mellom protestanter og katolikker førte ofte til krig og uro i Europa.
Hva var de viktigste teologiske ideene til Luther og Calvin?
Kort svar: Luther og Calvin understreket Bibelen som den eneste autoriteten, frelsen ved tro alene og presteskapets likeverd. Calvin la større vekt på Guds forutbestemmelse og på kirkens rolle i samfunnet.
- Luther: Bibelen, tro alene, presteskapets likeverd.
- Calvin: Forutbestemmelse, kirkens rolle i samfunnet.
Hvilket utfall fikk freden i Augsburg i 1555?
Kort svar: Freden i Augsburg fastslo prinsippet om «cuius regio, eius religio», som betydde at fyrstens religion skulle være den offisielle religionen i hans område.
- Religiøs toleranse: Freden markerte en viss religiøs toleranse, men bare innenfor de lutherske og katolske trosretningene.
- Krigens ende: Freden avsluttet en periode med religiøse kriger i Tyskland.
- Deling av Tyskland: Tyskland forble delt i katolske og protestantiske områder.
Hva var motreformasjonen?
Kort svar: Motreformasjonen var den katolske kirkens svar på reformasjonen. Målet var å bekjempe protestantismen og styrke kirkens posisjon.
- Trentorådet: Trentorådet var et viktig kirke møte der katolikkene reformerte kirken innvendig.
- Jesuittordenen: Jesuittordenen spilte en viktig rolle i å spre katolisismen og bekjempe protestantismen.
- Inkvisisjonen: Inkvisisjonen ble styrket for å bekjempe kjetteri.
Hva var bakgrunnen for trettiårskrigen, og hvilke følger fikk freden i Westfalen i 1648?
Kort svar: Trettiårskrigen ble utløst av religiøse konflikter, men utviklet seg til en stor europeisk krig. Freden i Westfalen markerte slutten på krigen og førte til en ny europeisk maktbalanse.
- Årsaker: Religiøse konflikter, kampen om makt mellom europeiske stormakter.
- Følger av freden i Westfalen:
- Religiøs toleranse: En viss grad av religiøs toleranse ble innført.
- Maktbalanse: En ny europeisk maktbalanse ble etablert.
- Tysklands deling: Tyskland forble delt i mange små stater.
Hvorfor var det behov for de nye, sterke statene?
Kort svar: Behovet for sterke stater oppsto på 1500- og 1600-tallet som en reaksjon på flere faktorer, blant annet:
- Religiøse konflikter: Reformasjonen og motreformasjonen førte til religiøse kriger som krevde sterke ledere og sentraliserte myndigheter for å opprettholde ro og orden.
- Økonomisk konkurranse: Økningen i handel og kolonisering skapte behov for sterke stater som kunne beskytte egne interesser og konkurrere med andre nasjoner.
- Militære trusler: Nye militære teknologier og taktikker gjorde det nødvendig med stående hærer og sentralisert ledelse for å forsvare riket.
- Svakhet i føydalsystemet: Det føydale systemet med spredt makt viste seg å være utilstrekkelig i møte med nye utfordringer.
De nye, sterke statene ble sett på som en nødvendighet for å sikre stabilitet, beskytte nasjonale interesser og opprettholde orden. Sentraliserte myndigheter kunne effektivisere skatteoppkreving, bygge ut infrastruktur og fremme økonomisk vekst.
Hva var bakgrunnen for det konstitusjonelle kongedømmet?
Kort svar: Det konstitusjonelle kongedømmet oppsto som en reaksjon på eneveldet og som et forsøk på å begrense kongens makt. Tanken var å dele makten mellom kongen, adelen og folket gjennom en skriftlig grunnlov.
- Opplysningstiden: Ideer om folks suverenitet og naturlige rettigheter, som ble utbredt under opplysningstiden, inspirerte til krav om mer demokratiske styreformer.
- Borgerkriger og revolusjoner: Konflikter mellom konger og adel, samt borgerkriger, undergravde legitimiteten til eneveldet.
- Økonomisk vekst: En voksende middelklasse ønsket større politisk innflytelse og beskyttelse av sine økonomiske interesser.
Hva er karakteristisk for eneveldet?
Kort svar: Eneveldet er en styreform der all statsmakt er samlet hos én person, vanligvis en konge eller keiser. Kongen har ubegrenset makt og står over loven.
- Sentralisert makt: All makt er samlet hos én person eller et lite styrende organ.
- Absolutt makt: Kongen har ubegrenset makt og kan fatte beslutninger uten å måtte rådføre seg med andre.
- Stående hær: Eneveldet er ofte forbundet med en sterk stående hær som brukes til å opprettholde orden og undertrykke opprør.
- Merkantilisme: Mange eneveldige stater praktiserte merkantilisme, en økonomisk politikk som hadde som mål å gjøre staten rik og selvforsynt.
Hvilke militære nyvinninger fikk stor betydning på 1500- og 1600-tallet?
Kort svar: Viktige militære nyvinninger inkluderte nye våpentyper som musketter og kanoner, samt forbedrede taktikker og organisering av hærene.
- Skytevåpen: Utviklingen av musketter og kanoner gjorde det mulig å føre krig på større avstand og med større ildkraft.
- Artilleri: Kanoner ble brukt til å ødelegge festninger og skip.
- Stående hærer: Mange stater opprettet stående hærer som var bedre trent og utstyrt enn tidligere.
- Nye taktikker: Det ble utviklet nye taktikker for infanteri og kavalleri.
Hvilken betydning hadde militærvesenet for styrkingen av statsmakten?
Kort svar: Et sterkt militærvesen var avgjørende for å opprettholde orden, beskytte riket mot utenlandske angrep og utvide territoriet.
- Maktdemonstrasjon: En sterk hær var et symbol på statens makt og kunne brukes til å undertrykke opprør og sikre lojalitet blant befolkningen.
- Territoriell ekspansjon: Militær styrke gjorde det mulig for stater å erobre nye områder og utvide sitt imperium.
- Økonomisk makt: Kontroll over viktige handelsruter og kolonier kunne gi en stat stor økonomisk makt.
Hva var merkantilismen?
Kort svar: Merkantilismen var en økonomisk politikk som var vanlig i Europa på 1600- og 1700-tallet. Målet var å gjøre staten rik og selvforsynt gjennom å oppnå en positiv handelsbalanse, dvs. eksportere mer enn man importerte.
- Statlig innblanding: Staten spilte en aktiv rolle i økonomien gjennom reguleringer, subsidier og proteksjonisme.
- Positiv handelsbalanse: Målet var å eksportere mer enn man importerte for å akkumulere edelmetaller som gull og sølv.
- Kolonier: Kolonier ble sett på som en viktig kilde til råvarer og nye markeder for eksportvarer.
- Selvforsynt: Statene forsøkte å bli så selvforsynt som mulig for å redusere avhengigheten av import.
Hvordan var Det tysk-romerske riket styrt?
Kort svar: Det tysk-romerske riket var et løst sammensatt rike med en keiser som øverste leder, men hans makt var begrenset av mange selvstendige fyrstedømmer. Det var mer en samling av stater enn en enhetlig stat.
Det tysk-romerske riket var et kompleks system med en keiser som teoretisk sett hadde øverste myndighet. I praksis var imidlertid keiserens makt begrenset av de mange selvstendige fyrstedømmene som utgjorde riket. Hvert fyrstedømme hadde sin egen hersker og lover, og de hadde ofte mer makt innenfor sine egne områder enn keiseren hadde over hele riket. Riksdagen, riket parlament, hadde begrensede fullmakter, og keiseren ble valgt av et kollegium av kurfyrster. Dette gjorde at riket manglet en sterk sentralmakt og ofte var preget av indre stridigheter.
Hva var habsburgerveldet?
Kort svar: Habsburgerveldet var en stor europeisk makt dominert av Habsburg-dynastiet. Gjennom ekteskap og erobringer hadde Habsburgerne samlet et stort territorium som strakte seg fra Spania i vest til Ungarn i øst.
Habsburgerveldet var en samling av territorier underlagt Habsburg-dynastiet. Gjennom strategiske ekteskap og militære erobringer hadde Habsburgerne klart å bygge opp et av Europas største imperier. På sitt største strakte imperiet seg fra Spania i vest til Ungarn i øst, og inkluderte områder i Italia, Nederland og Tyskland. Habsburgerne var både tysk-romerske keisere og spanske konger, noe som ga dem en unik posisjon i europeisk politikk.
Hva skjedde da habsburgerveldet ble delt i to?
Kort svar: Da keiser Karl V abdiserte i 1556, ble habsburgerveldet delt i to. Broren Ferdinand I overtok de tysk-romerske besittelsene, mens sønnen Filip II arvet Spania og de spanske koloniene.
Da Karl V innså at han ikke lenger kunne styre det enorme imperiet alene, abdiserte han i 1556. For å unngå at imperiet skulle fragmenteres ytterligere, ble det delt mellom hans bror og sønn. Ferdinand I ble valgt til tysk-romersk keiser og overtok de østerrikske arvelandene og andre tyske besittelser. Filip II arvet Spania, de spanske koloniene i Amerika og de lave landene. Denne delingen markerte begynnelsen på to separate habsburgske dynastier, det østerrikske og det spanske.
Hvorfor ble Spania en stormakt?
Kort svar: Spania ble en stormakt på 1500-tallet takket være erobringen av Amerika, som ga landet enorme mengder gull og sølv, samt et stort kolonivæsen.
Spanias oppgang som stormakt var knyttet til erobringen av Amerika. De enorme mengdene gull og sølv som ble brakt tilbake fra Amerika gjorde Spania til en av Europas rikeste nasjoner. Dette gjorde det mulig for Spania å finansiere store hærer og flåter, og å spille en ledende rolle i europeisk politikk. I tillegg hadde Spania et stort kolonivæsen som ga landet tilgang til en rekke råvarer og nye markeder. Habsburg-dynastiets strategiske ekteskapspolitikk og militære erobringer bidro også til å styrke Spanias posisjon.
Hva var årsakene til Spanias nedgang?
Kort svar: Spanias nedgang skyldtes en rekke faktorer, blant annet utfløding av edelmetaller, kostbare kriger, et rigid samfunnssystem og utarming av koloniene.
Spanias storhetstid varte ikke lenge. En rekke faktorer bidro til landets nedgang. Den enorme mengden gull og sølv som strømmet inn i Europa førte til inflasjon og svekket Spanias økonomi. Kostbare kriger, som åttiårskrigen og trettiårskrigen, tappet landet for ressurser. Det spanske samfunnet var svært rigid, med en sterk katolsk kirke og en adel som motarbeidet reformer. Utnyttelsen av koloniene førte til miljøskader og svekket den lokale økonomien. Disse faktorene kombinert førte til at Spania mistet sin posisjon som Europas ledende makt.
Hvorfor gjorde nederlenderne opprør mot kongen av Spania?
Kort svar: Nederlenderne gjorde opprør mot den spanske kongen på grunn av religiøs forfølgelse, økonomiske utnyttelse og ønske om selvstyre.
Åttiårskrigen (1568-1648) brøt ut da nederlenderne, hovedsakelig protestanter, ikke lenger ønsket å være underlagt den katolske spanske kongens styre. Religiøs intoleranse, hvor den katolske inkvisisjonen forfulgte protestanter, var en sentral årsak. I tillegg følte nederlenderne seg økonomisk utnyttet av spanjolene, og ønsket større selvstyre over egne affærer.
Hvordan skilte Nordvest-Europa seg fra resten av kontinentet?
Kort svar: Nordvest-Europa skilte seg ut med sin sterke middelklasse, religiøse toleranse og økonomiske vekst.
- Økonomisk utvikling: Land som Nederland og England opplevde en sterk økonomisk vekst basert på handel, skipsfart og industri. Dette førte til en sterk middelklasse som krevde større politisk innflytelse.
- Religiøs toleranse: I motsetning til mange andre deler av Europa, utviklet det seg en større grad av religiøs toleranse i Nordvest-Europa, spesielt i Nederland.
- Politisk utvikling: Utviklingen mot konstitusjonelle monarkier og representative styreformer skjedde tidligere og mer radikalt i Nordvest-Europa enn i andre deler av kontinentet.
Hva var Nederlands gullalder?
Kort svar: Nederlands gullalder var en periode på 1600-tallet hvor landet opplevde stor økonomisk vekst, kulturell blomstring og politisk innflytelse.
Nederlands gullalder var preget av handel, skipsfart, kunst og vitenskap. Nederlanderne var ledende innen handel med Asia, og Amsterdam var en av Europas viktigste handelsbyer. Kulturelt sett opplevde landet en blomstring innen kunst og litteratur, med malere som Rembrandt og Vermeer. Politisk sett var Nederland en republikk og et eksempel på et tolerant og velstående samfunn.
Hva var årsakene til konflikten mellom kongemakten og Parlamentet i England?
Kort svar: Konflikten mellom kongemakten og Parlamentet i England skyldtes uenigheter om maktfordeling, religion og skatt.
- Maktfordeling: Parlamentet ønsket større innflytelse over kongens beslutninger, spesielt når det gjaldt skatt og utnevnelse av ministre.
- Religion: Konflikter mellom katolikker og protestanter bidro til å forsterke spenningene mellom konge og parlament.
- Økonomi: Kongens ønske om å føre kostbare kriger og hans ekstravagante livsstil førte til økonomiske problemer og økte skattebyrder.
Hvilken rolle hadde stenderforsamlingene i Frankrike?
Kort svar: Stenderforsamlingene i Frankrike var et rådgivende organ for kongen, men hadde begrenset makt.
Stenderforsamlingene bestod av representanter for de tre stendene: geistligheten, adelen og borgerskapet. De ble innkalt av kongen når han trengte økonomisk støtte eller råd. Stenderforsamlingene hadde imidlertid begrenset makt, og kongen kunne vanligvis få gjennomført sin vilje.
Hva var karakteristisk for Ludvig 14.s enevelde?
Kort svar: Ludvig 14.s enevelde var preget av sentralisering av makten, absolutisme og en storslått hoffkultur.
- Sentralisering: Ludvig 14. styrket kongemakten og sentraliserte forvaltningen. Han svekket adelens makt og gjorde seg selv til den absolutte hersker.
- Versailles: Kongen opprettet det storslåtte hoffet i Versailles, hvor adelen ble holdt under oppsikt og avhengig av kongens gunst.
- Religiøs intoleranse: Ludvig 14. gjennomførte en politikk for å sikre religiøs enhet i Frankrike og forfulgte protestantene.
Hvordan rykket osmanene fram vestover?
Kort svar: Osmanene rykket vestover gjennom erobringer på Balkan, i Øst-Europa og i Midtøsten.
Det osmanske riket, med utspring i Anatolia, utvidet seg raskt gjennom militær makt. De erobret store deler av Balkan, nådde helt til Wien i Østerrike og kontrollerte viktige handelsveier mellom Europa og Asia. Osmanene var kjent for sin sterke militære organisasjon og bruk av artilleri.