Hva var de dypereliggende årsakene til revolusjonen?
Kort svar: Den russiske revolusjonen skyldtes en kombinasjon av faktorer, inkludert sosial ulikhet, økonomiske problemer, politisk undertrykkelse og Russlands nederlag i første verdenskrig.
- Sosial ulikhet: Det var store forskjeller mellom de rike og fattige i Russland, med en liten elite som kontrollerte mesteparten av landets rikdom.
- Økonomiske problemer: Russland var et hovedsakelig agrarisk samfunn med lav levestandard for bøndene. Industrialiseringen gikk tregt, og landet hadde store økonomiske problemer.
- Politisk undertrykkelse: Tsarregimet var svært autoritært, og opposisjon ble undertrykket.
- Første verdenskrig: Russlands deltakelse i første verdenskrig førte til store menneskelige og økonomiske tap, noe som økte misnøyen blant befolkningen.
Hva skjedde i mars 1917?
Kort svar: I mars 1917 ble tsar Nikolaj II tvunget til å abdikere, og en provisorisk regjering ble dannet.
På grunn av misnøye med krigen og tsarens styre, brøt det ut demonstrasjoner og opptøyer i Petrograd (nåværende St. Petersburg). Soldater nektet å skyte på demonstrantene, og tsaren ble tvunget til å abdikere. En provisorisk regjering, dominert av liberale politikere, ble dannet.
Hvem var Lenin, og hvilken rolle spilte han?
Kort svar: Lenin var en radikal revolusjonær som ledet bolsjevikpartiet. Han spilte en sentral rolle i å organisere den bolsjevikiske revolusjonen i oktober 1917 og etablerte et kommunistisk styre i Russland.
Lenin var en karismatisk leder som utviklet en tolkning av marxismen som han mente var relevant for Russland. Han returnerte til Russland i april 1917 og overtok raskt ledelsen av bolsjevikpartiet. Lenin og bolsjevikene lovet fred, jord til bøndene og makt til arbeiderne, noe som gjorde dem populære blant store deler av befolkningen.
Hva skjedde under borgerkrigen 1917–1922?
Kort svar: Etter oktoberrevolusjonen brøt det ut en blodig borgerkrig mellom bolsjevikene og deres motstandere, inkludert hvitegardister, utenlandske intervensjonsstyrker og ulike nasjonalistiske grupper.
Borgerkrigen var en lang og ødeleggende konflikt som kostet millioner av liv. Bolsjevikene, under Lenins ledelse, klarte til slutt å seire og konsolidere sin makt.
Hva var krigskommunismen og NEP?
Kort svar: Krigskommunismen var en økonomisk politikk innført av bolsjevikene under borgerkrigen, som innebar nasjonalisering av industrien og tvangsrekvisisjon av matvarer fra bøndene. NEP (Den nye økonomiske politikken) var en mer markedsorientert politikk som ble innført etter borgerkrigen, og som tillot en viss grad av privat eiendomsrett og markedsøkonomi.
- Krigskommunismen: Denne politikken førte til alvorlig økonomisk kollaps og hungersnød.
- NEP: NEP ble innført for å gjenoppbygge økonomien etter borgerkrigen. Politikken tillot bøndene å selge overskuddsvarer på markedet, og det ble åpnet for en viss grad av privat entreprenørskap.
Hvilke følger fikk kollektiviseringen av landbruket?
Kort svar: Kollektiviseringen av landbruket, som ble innført under Stalin på 1930-tallet, førte til en katastrofal hungersnød og store sosiale omveltninger.
Kollektiviseringen innebar at bøndene ble tvunget til å gi fra seg sin jord og bli med i kollektive gårder. Dette førte til motstand og sabotasje blant bøndene, og produksjonen av mat falt drastisk. Resultatet ble en stor hungersnød som kostet millioner av mennesker livet.
Hvordan ble Sovjetunionen industrialisert?
Kort svar: Sovjetunionen ble industrialisert gjennom en storstilt femårsplanlegging, som innebar nasjonalisering av industrien, tvangsarbeid og en sterk vektlegging av tungindustri.
Stalin innførte femårsplaner for å industrialisere landet raskt. Dette innebar en massiv satsing på tungindustri, som stål og maskiner. For å finansiere industrialiseringen ble det gjennomført tvangsrekvisisjoner av bøndenes avlinger, og mange ble sendt til tvangsarbeidsleirer. Industrialiseringen førte til en rask økonomisk vekst, men på bekostning av menneskelige lidelser og politisk undertrykkelse.
Hva var Moskvatesene, og hvilke følger fikk de for norsk politikk?
Kort svar: Moskvatesene var en samling retningslinjer for kommunistiske partier, utarbeidet av Lenin i 1920. De hadde stor innvirkning på norsk politikk ved å splitte Arbeiderpartiet og føre til dannelsen av Norges Kommunistiske Parti.
Moskvatesene inneholdt 21 punkter som alle kommunistiske partier skulle følge. De la vekt på streng disiplin, sentralisering og en klar linje mellom kommunister og sosialdemokrater. I Norge førte tesene til en bitter strid innen Arbeiderpartiet. En gruppe, ledet av Martin Tranmæl, ønsket å følge tesene, mens andre, som Kyrre Grepp, var mer skeptiske. Splittelsen kulminerte i 1921 med dannelsen av Norges Kommunistiske Parti.
Hva var årsakene til Black Thursday i 1929?
Kort svar: Black Thursday, eller den store børskrakket i 1929, skyldtes en kombinasjon av faktorer, inkludert overvurdering av aksjemarkedet, spekulasjon og en svekket amerikansk økonomi.
- Overvurdering: Aksjekursene hadde steget kraftig i årene før 1929, og mange aksjer var overvurdert i forhold til deres virkelige verdi.
- Spekulasjon: Mange investorer kjøpte aksjer i håp om raske gevinster, uten å ha grundig vurdert risikoen.
- Svekket økonomi: Det var tegn på at den amerikanske økonomien begynte å saktne ned allerede før krakket, med økende arbeidsledighet og overproduksjon i enkelte sektorer.
Hvilke virkemidler ble tatt i bruk under New Deal?
Kort svar: New Deal var en omfattende reformpakke innført av president Franklin D. Roosevelt for å bekjempe den store depresjonen. Den omfattet blant annet offentlige arbeider, regulering av finansmarkedet og sosial sikkerhet.
- Offentlige arbeider: Storstilte prosjekter for å bygge veier, broer og offentlige bygninger skapte arbeidsplasser og stimulerte økonomien.
- Regulering av finansmarkedet: Det ble innført strengere regler for banker og børsen for å hindre nye økonomiske kriser.
- Sosial sikkerhet: Det ble opprettet et system for arbeidsledighetstrygd og pensjoner for å beskytte befolkningen mot økonomiske motgangstider.
Hvordan nådde krisen Europa?
Kort svar: Den store depresjonen spredte seg raskt fra USA til Europa gjennom handel, finans og psykologi.
- Handel: Den reduserte etterspørselen etter europeiske varer i USA førte til en kraftig nedgang i eksporten og økte arbeidsledigheten.
- Finans: Mange europeiske banker hadde investert i amerikanske aksjer og obligasjoner og ble rammet hardt av børskrakket.
- Psykologi: Frykten for økonomisk kollaps spredte seg raskt, og folk trakk ut penger fra bankene og sluttet å kjøpe varer.
Hva innebar det norske kriseforliket?
Kort svar: Det norske kriseforliket var en politisk avtale fra 1931 som sikret samarbeid mellom de borgerlige partiene og Arbeiderpartiet for å bekjempe den økonomiske krisen.
Forliket innebar at de politiske partiene samarbeidet om å gjennomføre en rekke tiltak for å stimulere økonomien og redusere arbeidsledigheten. Tiltakene omfattet blant annet offentlige arbeider, støtte til næringslivet og utbygging av infrastruktur.
Hva gikk Hovedavtalen ut på?
Kort svar: Hovedavtalen fra 1935 var en avtale mellom arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene som regulerte lønns- og arbeidsforhold i Norge.
Hovedavtalen etablerte et system for lønnsforhandlinger og konfliktløsning. Den bidro til å stabilisere arbeidsmarkedet og redusere antall arbeidskonflikter.
Hvordan ble den norske sosiallovgivningen endret på 30-tallet?
Kort svar: Den store depresjonen førte til en utvidelse av den norske sosiallovgivningen. Det ble innført nye ordninger for arbeidsledighetstrygd, fattigomsorg og sosialhjelp.
Krisen viste behovet for et sterkere sosialt sikkerhetsnett. Som følge av dette ble det innført en rekke nye lover og forskrifter som sikret grunnleggende velferd for befolkningen. Dette la grunnlaget for den norske velferdsstaten.
Hva var bakgrunnen for at Hitler kom til makten?
Kort svar: Hitlers maktovertakelse var et resultat av flere faktorer, inkludert den økonomiske krisen etter første verdenskrig, Weimarrepublikkens svakheter, og nazistpartiets vellykkede propaganda og organisering.
- Den økonomiske krisen: Den store depresjonen rammet Tyskland hardt og førte til høy arbeidsledighet og sosial uro. Nazistene utnyttet folks misnøye og lovet økonomisk bedring.
- Weimarrepublikkens svakheter: Weimarrepublikken, som ble opprettet etter første verdenskrig, var svak og ustabil. Politiske partier slet med å samarbeide, og det var mye sosial uro.
- Nazistpartiets propaganda og organisering: Nazistene hadde en effektiv propagandaapparat som spredte hat mot minoriteter, spesielt jøder, og lovet en sterk og samlet nasjon. Partiet hadde også en godt organisert milits, SA, som bidro til å skape frykt og underkastelse.
Hvilke politiske mål hadde nazistene?
Kort svar: Nazistenes hovedmål var å skape et tysk rike basert på rasehygiene og totalitær kontroll. De ønsket å utvide Tysklands territorium og dominere Europa.
- Rasehygiene: Nazistene trodde på en overlegen arisk rase og ønsket å skape et rent tysk folkesamfunn. Jøder, sigøynere og andre minoriteter ble sett på som undermennesker.
- Lebensraum: Nazistene ønsket å erobre nye territorier i Øst-Europa for å gi «livsplass» til det tyske folket.
- Totalitær stat: Nazistene ønsket å ha full kontroll over alle aspekter av samfunnet, fra politikk og økonomi til kultur og privatliv.
Hva menes med at Tyskland ble «ensrettet»?
Kort svar: Å si at Tyskland ble «ensrettet» betyr at nazistene etablerte et totalitært regime der alle aspekter av samfunnet var underlagt partiets ideologi.
Nazistene undertrykte all opposisjon og tok kontroll over media, utdanning, religion og kulturliv. Kun kunst og litteratur som stemte overens med nazistenes ideologi ble tillatt.
Hva skjedde med jødene i Tyskland?
Kort svar: Jødene ble utsatt for systematisk forfølgelse og diskriminering under naziregimet. Dette kulminerte i Holocaust, der millioner av jøder ble utryddet i konsentrasjons- og utryddelsesleire.
Nazistene innførte en rekke lover og forskrifter som diskriminerte jøder. De ble fratatt sine borgerrettigheter, utestengt fra offentlige jobber og utdanning, og til slutt deportert til ghettos og konsentrasjonsleirer.
Hva var raselære og arvehygiene?
Kort svar: Ras lære var en pseudovitenskapelig teori som hevdet at menneskeheten kunne deles inn i ulike raser, med ariske som den overlegne rasen. Arvehygiene var en bevegelse som ønsket å forbedre den genetiske sammensetningen av befolkningen gjennom selektiv avl og sterilisering.
Nazistene brukte raselære og arvehygiene for å rettferdiggjøre sin rasistiske ideologi og forfølgelsen av minoriteter.
Hva gikk den norske politikken overfor minoritetene ut på? Gi eksempler.
Kort svar: Den norske politikken overfor minoriteter under andre verdenskrig var preget av diskriminering og forfølgelse, spesielt mot jøder og andre etniske minoriteter.
- Jøder: Jøder ble utestengt fra offentlige jobber, og mange ble deportert til konsentrasjonsleirer.
- Kjønner: Kvinner ble oppfordret til å føde barn og ta seg av hjemmet, mens menn skulle arbeide og forsvare nasjonen.
- Samer: Samenes kultur og tradisjoner ble undertrykt, og de ble tvunget til å assimilere seg i det norske samfunnet.
Hvordan mobiliserte ytre høyre i Norge?
Kort svar: Ytre høyre i Norge mobiliserte gjennom propaganda, organisering og samarbeid med nazistene.
Norske nazister og andre høyreekstreme grupper spredte antisemittiske og nasjonalistiske ideer gjennom aviser, møter og demonstrasjoner. De samarbeidet med tyskerne om å forfølge jøder og andre motstandere av okkupasjonen.
Hvorfor invaderte Japan Kina i 1931?
Kort svar: Japan invaderte Mandsjuria i 1931 for å sikre seg tilgang på råvarer og utvide sitt imperium i Asia.
Japans invasjon av Mandsjuria var drevet av flere faktorer:
- Økonomiske interesser: Japan manglet naturressurser og så på Mandsjuria som en viktig kilde til råvarer som kull og jernmalm.
- Militær ekspansjon: Militæret hadde stor innflytelse i Japan, og mange offiserer ønsket å utvide landets territorium og skape et stort japansk imperium i Asia.
- Nasjonalistiske følelser: Det fantes en sterk nasjonalistisk følelse i Japan, og mange japanere trodde at landet var bestemt til å dominere Asia.
Hvordan så Japan på USA i 1930-årene?
Kort svar: Japan så på USA som en rival og en trussel mot sine ekspansjonsplaner i Asia.
- Konkurranse: USA var en stor økonomisk makt og hadde betydelige interesser i Asia. Japan så på USA som en konkurrent om innflytelse i regionen.
- Sanksjoner: USA innførte økonomiske sanksjoner mot Japan etter invasjonen av Mandsjuria, noe som økte spenningene mellom de to landene.
- Racisme: Det fantes en utbredt rasisme mot asiater i USA, noe som bidro til å forsterke fiendskapet mellom de to nasjonene.
Hvordan så Hitler på Versaillestraktaten?
Kort svar: Hitler anså Versaillestraktaten som en urettferdig og ydmykende fredsavtale som måtte revideres.
Hitler mente at traktaten hadde fratatt Tyskland for mye territorium og ressurser, og at den hadde påført landet urettferdige økonomiske byrder. Han lovet det tyske folket å gjenvinne Tysklands storhetstid og hevne ydmykelsene fra første verdenskrig.
Hva var Anschluss?
Kort svar: Anschluss var annekteringen av Østerrike av Tyskland i 1938.
Hitler hadde lenge ønsket å forene Tyskland og Østerrike, som begge hadde en tysk majoritetsbefolkning. Anschluss var et viktig steg i hans plan om å skape et stort tysk rike.
Hva gikk Münchenforliket ut på?
Kort svar: Münchenforliket var en avtale mellom Storbritannia, Frankrike, Italia og Tyskland i 1938 der Sudetenland, en tyskspråklig region i Tsjekkoslovakia, ble overlatt til Tyskland.
Målet med Münchenforliket var å unngå krig ved å imøtekomme Hitlers krav. Men avtalen viste seg å være mislykket, da Hitler bare noen måneder senere invaderte resten av Tsjekkoslovakia.
Hva var ikkeangrepspakten mellom Tyskland og Sovjetunionen?
Kort svar: Ikkeangrepspakten mellom Tyskland og Sovjetunionen, undertegnet i 1939, var en avtale der de to landene lovet å ikke angripe hverandre.
Pakten kom som en overraskelse for mange, da Tyskland og Sovjetunionen hadde svært forskjellige ideologier. Målet for Hitler var å sikre seg mot et angrep fra Sovjetunionen mens han invaderte Polen. For Stalin var det en måte å vinne tid og styrke Sovjetunionens militære styrker.
Hva skjedde på Menstad i 1931?
Kort svar: På Menstad i 1931 ble det holdt et stort nasjonalistisk stevne der flere tusen mennesker deltok. Stevnet var en viktig milepæl for den norske nasjonalsosialistiske bevegelsen.
Menstadstevnet var et uttrykk for økende nasjonalistiske og antisemittiske følelser i Norge. Tilskuerne hyllet Adolf Hitler og uttrykte støtte for nazismen.
Hvorfor var Arbeiderpartiet så lenge negativt innstilt til Forsvaret?
Kort svar: Arbeiderpartiet var lenge skeptisk til Forsvaret på grunn av dets historiske tilknytning til borgerskapet og frykten for at det kunne bli brukt til å undertrykke arbeiderbevegelsen.
- Klasseperspektiv: Arbeiderpartiet hadde et sterkt klasseperspektiv og så på Forsvaret som et instrument for å opprettholde den eksisterende samfunnsordenen.
- Pacifisme: Mange i Arbeiderpartiet var pacifister og motstandere av krig.
- Historisk erfaring: Arbeiderpartiet hadde negative erfaringer med at Forsvaret ble brukt mot streikende arbeidere på begynnelsen av 1900-tallet.