Hvorfor var Norge viktig for de krigførende partene?

Kort svar: Norge var strategisk viktig for begge sider i krigen på grunn av sin beliggenhet, naturressurser og handelsflåte.

  • Geografisk beliggenhet: Norge lå strategisk plassert mellom Storbritannia og Tyskland, og kontrollen over norske havner og luftbaser var viktig for begge sider.
  • Naturressurser: Norge hadde viktige naturressurser som jernmalm, som var nødvendig for den tyske krigsindustrien.
  • Handelsflåte: Den norske handelsflåten var en av verdens største, og var viktig for å frakte forsyninger til Storbritannia.

Hva var Altmarksaken?

Kort svar: Altmarksaken var en internasjonal konflikt som oppstod da det tyske krigsskipet Altmark ble angrepet av britiske krigsskip i norske territorialfarvann i februar 1940.

Altmark hadde norske sjømenn om bord og fraktet britiske krigsfanger. Det britiske angrepet var et brudd på norsk nøytralitet og økte spenningene i forkant av den tyske invasjonen.

Hvilken betydning fikk senkningen av «Blücher»?

Kort svar: Senkningen av det tyske krigsskipet Blücher ved Oslofjorden 9. april 1940 var et viktig slag for den tyske invasjonen og bidro til å bremse den tyske fremrykkingen.

Senkningen av Blücher viste at Norge kunne motsette seg den tyske invasjonen og økte moralen blant norske styrker. Det forsinket også den tyske okkupasjonen av Oslo.

Hva skjedde i Narvik i 1940?

Kort svar: Narvik var stedet for de første større kampene i Norge under andre verdenskrig. Norske og allierte styrker kjempet mot tyskerne i flere uker før de måtte trekke seg tilbake.

Kampene i Narvik var en del av en større alliert plan om å hindre den tyske fremrykningen i Nord-Norge. Selv om de allierte til slutt måtte trekke seg tilbake, bidro kampene i Narvik til å binde tyske styrker og forsinke den tyske okkupasjonen av Norge.

Hva var Elverumsfullmakten?

Kort svar: Elverumsfullmakten var en fullmakt som Stortinget ga Kong Haakon og regjeringen til å treffe nødvendige beslutninger i den ekstraordinære situasjonen som hadde oppstått etter den tyske invasjonen.

Fullmakten ga regjeringen stor frihet til å handle, og den ble brukt til å opprette eksilregjeringen i London og til å mobilisere motstand mot den tyske okkupasjonen.

Hva var «Kongens nei»?

Kort svar: «Kongens nei» var kong Haakons avslag på å akseptere en ny regjering under ledelse av Vidkun Quisling etter den tyske invasjonen.

Kongens nei var et viktig symbol på norsk motstand mot den tyske okkupasjonen og sikret at det eksisterte en legitim norsk regjering i eksil.

Hva var Nortraship?

Kort svar: Nortraship var et statlig selskap som ble opprettet i London under krigen for å administrere den norske handelsflåten.

Nortraship spilte en viktig rolle i å holde den norske handelsflåten i drift og bidra til den allierte krigsinnsatsen.

Hva slags utbyggingsprosjekter satte tyskerne i gang med under krigen?

Kort svar: Tyskerne satte i gang flere store utbyggingsprosjekter i Norge, særlig knyttet til militære formål.

Tyskerne bygde blant annet ut havner, flyplasser, veier og festningsanlegg. De utnyttet også norske naturressurser, som jernmalm, til egen produksjon.

Hvorfor ble det sendt østeuropeiske krigsfanger til Norge?

Kort svar: Østeuropeiske krigsfanger ble sendt til Norge for å arbeide på tvangsarbeidsleirer, hovedsakelig innenfor bygge- og anleggssektoren.

Tyskerne hadde et stort behov for arbeidskraft under krigen, og østeuropeiske krigsfanger ble sett på som billig arbeidskraft.

Hvem var Josef Terboven?

Kort svar: Josef Terboven var den tyske rikskommissær i Norge under andre verdenskrig og hadde den øverste politiske og militære makten i det okkuperte Norge.

Terboven spilte en sentral rolle i gjennomføringen av nazistenes politikk i Norge og var ansvarlig for en rekke overgrep mot den norske befolkningen.

Hvilke former for sivil motstand fant sted?

Kort svar: Sivil motstand i Norge under krigen tok mange former, fra sabotasje og etterretningsarbeid til skjult hjelp til flyktninger og allierte styrker.

  • Milorg: Den største motstandsorganisasjonen, Milorg, utførte sabotasjeoppdrag og bidro til å hindre den tyske krigsinnsatsen.
  • Hjelpearbeid: Mange nordmenn hjalp flyktninger og allierte soldater ved å skjule dem og skaffe dem forsyninger.
  • Propaganda: Motstandsbevegelsen produserte og spredte illegale aviser og flygeblad for å oppmuntre til motstand og undergrave den tyske okkupasjonsmakten.
  • Demonstrasjoner: Det ble arrangert flere demonstrasjoner mot den tyske okkupasjonen, selv om dette var svært farlig.

Hvilken rolle spilte norsk politi under jødeforfølgelsene?

Kort svar: Norsk politi spilte en aktiv rolle i forfølgelsen av jødene under krigen ved å arrestere, registrere og deportere jødiske borgere til konsentrasjonsleirer.

  • Samarbeid: Norsk politi samarbeidet tett med det tyske sikkerhetspolitiet, Gestapo, om å identifisere og arrestere jøder.
  • Registrering: Politiet var ansvarlig for å registrere alle jøder i Norge og innføre spesielle merker på deres identitetspapirer.
  • Deportasjoner: Norsk politi deltok i arrestasjonene og eskorterte jødene til samlingssteder før de ble deportert til Auschwitz.

Hvilke former for sivilt og militært motstandsarbeid ble utført under krigen?

Kort svar: Sivil motstand inkluderte sabotasje, etterretningsarbeid, skjuling av flyktninger og distribuering av illegale aviser. Militær motstand ble utført av organisasjoner som Milorg og kompani Linge.

  • Sabotasje: Motstandsbevegelsen utførte en rekke sabotasjeaksjoner mot tyske installasjoner og transport.
  • Etterretningsarbeid: Motstandsfolk samlet inn informasjon om tyske styrker og aktiviteter.
  • Hjelpearbeid: Mange nordmenn hjalp flyktninger og allierte soldater ved å skjule dem og skaffe dem forsyninger.
  • Milorg: Milorg var den største norske motstandsorganisasjonen og utførte både sabotasje og etterretningsarbeid.
  • Kompani Linge: Kompani Linge var en norsk kommandoenhet som opererte både i Norge og i okkupert Europa.

Hvilken innsats gjorde sjøfolkene?

Kort svar: Norske sjøfolk gjorde en betydelig innsats under krigen ved å seile for de allierte og delta i konvoifarten.

  • Nortraship: Norske sjøfolk seilte under flagg av det statlige selskapet Nortraship og fraktet forsyninger til Storbritannia og andre allierte land.
  • Sabotasje: Noen norske sjøfolk deltok i sabotasjeaksjoner mot tyske skip.

Hva skjedde med de norske jødene?

Kort svar: De fleste norske jødene ble deportert til Auschwitz-Birkenau og utryddet.

  • Arrestasjoner: Norsk politi arresterte jødene i 1942 og 1943.
  • Deportasjoner: Jødene ble deportert til Auschwitz-Birkenau i flere transporter.
  • Overlevelse: Et mindretall av norske jøder klarte å flykte til Sverige eller gjemme seg.

Hva var de provisoriske anordningene?

Kort svar: De provisoriske anordningene var midlertidige lover og forskrifter som ble innført etter frigjøringen for å gjenoppbygge landet og straffe nazisympatisører.

  • Mål: Anordningene hadde som mål å sikre en rask og effektiv gjenoppbygging av Norge og å straffe de som hadde samarbeidet med okkupasjonsmakten.
  • Innhold: Anordningene omfattet blant annet lover om tilbakeføring av beslaglagt eiendom, oppløsning av naziorganisasjoner og straffeforfølgelse av krigsforbrytere.

Hva skjedde under evakueringen av Finnmark og Nord-Troms?

Kort svar: Tyskerne gjennomførte en scorched earth-taktikk ved å brenne ned bygninger og ødelegge infrastruktur i Finnmark og Nord-Troms før de trakk seg tilbake.

  • Tysk tilbaketrekning: Da sovjetiske styrker nærmet seg Nord-Norge i 1944, beordret tyskerne en tilbaketrekning.
  • Ødeleggelser: For å hindre at området skulle komme i sovjetiske hender, gjennomførte tyskerne en systematisk ødeleggelse av byer, bygninger og infrastruktur.
  • Evakuering: Store deler av befolkningen i Finnmark og Nord-Troms ble evakuert sørover i landet.

Hvordan ble landssvikoppgjøret gjennomført?

Kort svar: Landssvikoppgjøret var en omfattende prosess der personer som hadde samarbeidet med okkupasjonsmakten ble etterforsket, stilt for retten og straffet.

  • Etterforskning: Det ble opprettet spesielle domstoler for å behandle landssvikssaker.
  • Straffutmåling: Straffene varierte fra fengselsstraff til dødsstraff.
  • Kontroverser: Landssvikoppgjøret var omstridt og førte til en del kontroverser, spesielt når det gjaldt straffeutmålingen.