Se på figuren som viser bergartenes kretsløp. Fortell hvilken prosess som skjer ved hver av pilene (overgangene).
Bergartenes kretsløp: En steg-for-steg forklaring
Figuren viser bergartenes kretsløp og hvordan ulike bergarter dannes gjennom forskjellige geologiske prosesser. Her er en forklaring av prosessene som skjer ved hver av pilene (overgangene) i kretsløpet:
- Forvitring og erosjon (fra Størkningsbergarter til Sedimenter):
- Størkningsbergarter utsettes for vær og vind, vann, og andre naturlige prosesser som bryter dem ned til mindre partikler, kjent som sedimenter.
- Sammenpressing og sedimentasjon (fra Sedimenter til Avsetningsbergarter):
- Sedimenter samler seg i lag og blir gradvis sammenpresset og sementert over tid, noe som fører til dannelse av avsetningsbergarter.
- Høy temperatur og høyt trykk (fra Avsetningsbergarter til Omdannede bergarter):
- Avsetningsbergarter som begraves dypt under jordoverflaten utsettes for høye temperaturer og trykk, noe som forårsaker fysisk og kjemisk endring og resulterer i omdannede bergarter.
- Oppvarming og smelting (fra Omdannede bergarter til Magma):
- Omdannede bergarter kan smelte på grunn av ekstrem oppvarming i jordens mantel og bli til magma.
- Nedkjøling og størkning (fra Magma til Størkningsbergarter):
- Magma som kommer til overflaten gjennom vulkansk aktivitet eller blir værende under overflaten, avkjøles og størkner, og danner dermed størkningsbergarter.
Disse prosessene viser hvordan bergarter stadig resirkuleres og forvandles gjennom naturlige geologiske kretsløp.
Hva går teorien om platedrift ut på?
Teorien om platedrift, også kjent som platetektonikk, er en vitenskapelig teori som forklarer bevegelsen av jordens litosfære, som er delt opp i flere store og små plater. Her er hovedpunktene i teorien:
- Litosfære og Astenosfære:
- Jordens ytre skall, litosfæren, er delt opp i flere store og små plater. Litosfæren består av jordskorpen og den øvre delen av mantelen. Under litosfæren ligger astenosfæren, som er en del av mantelen som er delvis smeltet og mer plastisk. Platene beveger seg over den mer flytende astenosfæren.
- Plategrenser:
- Bevegelsen av disse platene skjer hovedsakelig ved plategrenser, som er klassifisert i tre typer:
- Divergerende grenser: Her beveger plater seg bort fra hverandre, som ved midtoseaniske rygger hvor ny havbunn skapes.
- Konvergerende grenser: Her kolliderer plater med hverandre, som kan føre til subduksjon (en plate presses under en annen) eller fjellkjedefolding.
- Transforme grenser: Her beveger plater seg sidelengs forbi hverandre, som San Andreas-forkastningen i California.
- Bevegelsen av disse platene skjer hovedsakelig ved plategrenser, som er klassifisert i tre typer:
- Bevegelsesmekanismer:
- Bevegelsen av platene skyldes krefter fra mantelstrømmer (konveksjonsstrømmer) som driver platene fra midtoseaniske rygger mot subduksjonssoner. Andre mekanismer som «slab pull» (vekt av en subduserende plate trekker resten av platen med seg) og «ridge push» (ny dannet litosfære ved midtoseaniske rygger presser platene bort fra ryggen) bidrar også.
- Geologiske prosesser og fenomener:
- Platetektonikk forklarer mange geologiske prosesser og fenomener, inkludert jordskjelv, vulkanisme, fjellkjededannelse og dannelse av havbassenger. Jordskjelv oppstår ofte ved plategrenser på grunn av friksjon og spenninger mellom bevegelige plater. Vulkanisme er vanlig ved både divergerende og konvergerende grenser.
- Historisk bakgrunn:
- Teorien om platedrift utviklet seg fra Alfred Wegeners teori om kontinentaldrift tidlig på 1900-tallet, som foreslo at kontinentene beveger seg over jordens overflate. Wegener baserte sin teori på bevis som fossilfunn, geologiske formasjoner og klimatiske data som viste likheter mellom kontinenter som nå er adskilt av hav. Teorien ble videreutviklet og styrket med oppdagelser innen havbunnsspredning og geomagnetiske bånd i midten av 1900-tallet.
Platedrift er en grunnleggende teori i geologi som gir en omfattende forklaring på dynamikken i jordens overflate og de prosessene som former planeten vår.
Lag din egen skisse og beskriv hvordan jordkloden er bygd opp.
Jordkloden er bygd opp av flere lag med ulike egenskaper. Her er en beskrivelse av hver av de viktigste lagene, fra innerst til ytterst:
- Indre kjerne:
- Den indre kjernen er jordens aller innerste del. Den består hovedsakelig av jern og nikkel og er fast på grunn av det ekstremt høye trykket. Temperaturen i den indre kjernen kan være opp til 6000 grader Celsius.
- Ytre kjerne:
- Den ytre kjernen omgir den indre kjernen og er flytende, også bestående av jern og nikkel. Bevegelsen av det flytende metallet i den ytre kjernen skaper jordens magnetfelt.
- Mantelen:
- Mantelen er laget som ligger over kjernen og strekker seg opp til jordskorpen. Den består av silikatmineraler som er rik på magnesium og jern. Mantelen er delt inn i øvre og nedre mantel. Den øvre mantelen inneholder den delvis smeltede astenosfæren, som er plastisk og flyter veldig sakte. Konveksjonsstrømmer i mantelen driver bevegelsen av litosfæriske plater.
- Skorpe:
- Skorpen er jordens ytterste lag og er solid. Den består av to typer: kontinentalskorpe og havskorpe. Kontinentalskorpen er tykkere og består hovedsakelig av granitt, mens havskorpen er tynnere og består hovedsakelig av basalt. Skorpen og den øverste delen av mantelen utgjør litosfæren.
Sammen danner disse lagene en dynamisk planet der indre prosesser som mantelkonveksjon og platebevegelser påvirker jordens overflate, noe som resulterer i jordskjelv, vulkanutbrudd, og fjellkjedefoldinger.
Hva var Pangaea, og hvem var opphavet til dette navnet?
Pangaea var en superkontinent som eksisterte for omkring 300 til 200 millioner år siden under den sene paleozoikum og tidlige mesozoikum. Alle jordens kontinenter var samlet i ett enkelt, gigantisk landmasse. Navnet «Pangaea» kommer fra det greske ordet «pan» som betyr «all» og «gaia» som betyr «jord». Navnet ble først brukt av den tyske meteorologen Alfred Wegener, som introduserte teorien om kontinentaldrift i 1912. Wegener foreslo at kontinentene beveget seg over jordens overflate og at de en gang hadde vært samlet i en enkelt landmasse.
Hva er en litosfæreplate, og hvor mange slike plater finnes det?
Litosfæreplater er store, stive plater som utgjør jordens ytterste skall, kjent som litosfæren. Litosfæren inkluderer jordskorpen og den øverste delen av mantelen. Disse platene flyter på den mer plastiske astenosfæren som ligger under dem. Det er totalt syv store litosfæreplater og flere mindre plater. De største platene er:
- Stillehavsplaten
- Nordamerikanske platen
- Eurasiske platen
- Afrikanske platen
- Antarktiske platen
- Indoaustralske platen (noen ganger delt i den indiske platen og den australske platen)
- Sør-Amerikanske platen
Hva regnes som årsaken(e) til at litosfæreplatene beveger seg?
Bevegelsen av litosfæreplatene skyldes hovedsakelig konveksjonsstrømmer i mantelen. Her er de viktigste årsakene:
- Konveksjonsstrømmer: Varmen fra jordens indre skaper konveksjonsstrømmer i mantelen. Disse strømmene drar litosfæreplatene med seg, og bevegelsen skjer som en respons på den kontinuerlige oppvarmingen og avkjølingen av mantelmateriale.
- Ryggekraft: Når magma stiger opp og danner ny havbunn ved midhavsryggene, skaper dette en kraft som skyver de nylig dannede litosfæreplatene bort fra ryggene. Dette kalles «ridge push».
- Platedrag: Ved subduksjonssoner, hvor en litosfæreplate synker ned i mantelen, trekker tyngdekraften den synkende platen med seg, noe som bidrar til bevegelsen av platene. Dette kalles «slab pull».
- Gravitasjonskrefter: Tyngdekraften spiller også en rolle ved å bidra til bevegelsen av platene langs jordens overflate.
Disse prosessene er sammen ansvarlige for den langsomme, men konstante bevegelsen av jordens litosfæreplater, som igjen fører til geologiske fenomener som jordskjelv, vulkanisme og dannelsen av fjellkjeder.
Hva er en landform, og hva har betydning for hvordan landformen ser ut?
En landform er en naturlig form eller trekk på jordens overflate, slik som fjell, daler, platåer, sletter, åser og klipper. Utseendet på en landform påvirkes av flere faktorer:
- Geologiske prosesser: Vulkanisme, tektoniske bevegelser, erosjon, forvitring og sedimentasjon.
- Klimatiske forhold: Nedbør, temperatur, vind og isbreer.
- Vegetasjon og dyreliv: Planterøtter kan bryte opp bergarter, og dyreaktivitet kan påvirke jordsmonnet.
- Menneskelig aktivitet: Gruvedrift, jordbruk, urbanisering og andre former for landbruk og industri.
Hva er en midthavsrygg, og hva skjer ved midthavsryggene?
En midthavsrygg er en undersjøisk fjellkjede som dannes ved spredningssoner hvor to tektoniske plater beveger seg bort fra hverandre. Ved midthavsryggene skjer følgende:
- Havbunnsspredning: Magma stiger opp fra mantelen gjennom sprekker i jordskorpen, avkjøles og stivner, og danner ny havbunn.
- Vulkanisk aktivitet: Konstant vulkansk aktivitet på ryggene danner nye bergarter og utvider havbunnen.
- Hydrotermale ventiler: Disse områdene er ofte preget av hydrotermale ventiler som gir næring til unike økosystemer.
Hvor ligger øya Jan Mayen, og hvordan er den dannet?
Øya Jan Mayen ligger i Nord-Atlanteren, nordøst for Island og øst for Grønland, omtrent på 71°N breddegrad og 8°V lengdegrad. Den er dannet av vulkansk aktivitet og består av to hoveddeler:
- Beerenberg: En aktiv vulkan på den nordlige delen av øya, som er den høyeste toppen (2277 meter).
- Sør-Jan: En lavere, eldre del av øya som er forbundet med Beerenberg gjennom en smal landtunge.
Hva menes med havbunnsspredning?
Havbunnsspredning er prosessen hvor ny havbunn dannes ved midthavsrygger og beveger seg bort fra ryggene. Magma stiger opp fra mantelen, stivner og danner ny havbunn når plater beveger seg fra hverandre. Dette bidrar til å forstå hvordan kontinenter driver fra hverandre og hvordan havbassenger utvider seg.
Hva er en forkastning?
En forkastning er en bruddflate i jordskorpen hvor to blokker av jordskorpen har beveget seg i forhold til hverandre. Forkastninger oppstår som et resultat av tektoniske krefter og kan klassifiseres i ulike typer, avhengig av bevegelsesretningen:
- Normalforkastning: Oppstår ved strekkrefter hvor den ene blokken beveger seg ned i forhold til den andre.
- Revers- eller overforkastning: Oppstår ved kompresjonskrefter hvor den ene blokken beveger seg opp i forhold til den andre.
- Sideveisforkastning: Bevegelsen er horisontal, slik som ved San Andreas-forkastningen i California.
Hvor ligger Andesfjellene, og hvordan er de dannet?
Andesfjellene ligger langs vestkysten av Sør-Amerika, og strekker seg gjennom syv land: Venezuela, Colombia, Ecuador, Peru, Bolivia, Chile og Argentina. Fjellkjeden er dannet ved subduksjon hvor den oseaniske Nazca-platen beveger seg under den kontinentale Sør-Amerikanske platen, noe som fører til oppstigning av fjellene gjennom kompresjon og vulkansk aktivitet.
Hvor ligger Himalaya-fjellkjeden, og hvordan er den dannet?
Himalaya-fjellkjeden ligger i Asia og strekker seg gjennom flere land: Bhutan, Kina, India, Nepal og Pakistan. Den er dannet ved kollisjonen mellom den indiske platen og den eurasiske platen. Denne kollisjonen startet for omkring 50 millioner år siden og fortsetter i dag, noe som skaper verdens høyeste fjell, inkludert Mount Everest. Kollisjonen fører til oppstigning og deformasjon av jordskorpen, noe som danner de massive fjellkjedene.
Hvordan definerer vi begrepet jordskjelv, og hvordan kan jordskjelv oppstå?
Jordskjelv er rystelser eller vibrasjoner i jordskorpen forårsaket av plutselig utløsing av energi som har bygget seg opp på grunn av spenninger mellom tektoniske plater. Jordskjelv kan oppstå på flere måter:
- Tektoniske jordskjelv: Disse er de vanligste og oppstår når spenninger mellom tektoniske plater blir så store at de plutselig glir eller brytes.
- Vulkaniske jordskjelv: Forårsaket av vulkansk aktivitet, inkludert magma som beveger seg under jordoverflaten.
- Kollapsjordskjelv: Forårsaket av kollaps av underjordiske hulrom som grotter eller gruver.
- Induserte jordskjelv: Forårsaket av menneskelige aktiviteter som vannreservoarer, geotermisk energiutvinning, olje- og gassutvinning og sprengning.
Hva er forskjellen på fokus og episenter i et jordskjelv?
- Fokus (hypocenter): Dette er det punktet under jordoverflaten hvor jordskjelvet starter. Det er her den lagrede energien frigjøres først.
- Episenter: Dette er punktet på jordoverflaten rett over fokus. Det er vanligvis her rystelsene er sterkest følt og der skadene ofte er størst.
Hva er det som beskrives ved begrepet magnitude?
Magnitude beskriver den totale energien som frigjøres under et jordskjelv. Det måles på en logaritmisk skala, som oftest den momentmagnitudeskalaen (Mw), tidligere kjent som Richters skala. En økning på en enhet på magnitudeskalaen tilsvarer en ti ganger økning i bølgeamplituden målt av seismografer og omtrent 32 ganger mer energi frigitt.
Hva er en tsunami, og hvordan kan en tsunami oppstå?
Tsunami er store havbølger forårsaket av plutselige forskyvninger i havbunnen. De kan oppstå på flere måter:
- Undersjøiske jordskjelv: Når jordskjelv forårsaker plutselige hevinger eller senkninger av havbunnen.
- Undervannsvulkaner: Vulkanutbrudd som forårsaker kollaps av vulkanske strukturer under vann.
- Skred: Store masser av jord eller stein som faller ned i vannet fra fjell eller undersjøiske skråninger.
- Meteorittnedslag: Sjeldne, men store meteoritter som treffer havet kan forårsake tsunamier.
Nevn årsaker til at sammenlignbare jordskjelv kan resultere i svært ulikt skadeomfang avhengig av hvor skjelvet inntreffer.
Sammenlignbare jordskjelv kan føre til svært ulikt skadeomfang avhengig av flere faktorer:
- Befolkningstetthet: Jordskjelv som rammer tett befolkede områder forårsaker ofte mer skade og tap av liv enn de som rammer avsidesliggende områder.
- Bygningskonstruksjon: Områder med dårligere bygningskoder og mindre jordskjelv-resistente bygninger opplever mer ødeleggelse.
- Dybde på fokus: Jordskjelv med grunne fokus forårsaker vanligvis mer skade fordi de er nærmere overflaten.
- Geologi: Områder med løse sedimenter kan forsterke jordskjelvbølgene og forårsake mer skade enn områder med fast fjellgrunn.
- Tid på døgnet: Jordskjelv som skjer om natten kan være farligere fordi folk er inne og sover, noe som kan føre til høyere antall skadde og omkomne.
- Beredsakap og respons: Områder med god beredskap, tidlig varsling og rask redningsrespons kan redusere skadeomfang og tap av liv.
- Sekundære effekter: Ting som jordskred, branner, og tsunamier kan forårsake ekstra skade etter det første jordskjelvet.
Disse faktorene bidrar til at jordskjelv med samme magnitude kan ha svært ulik påvirkning på forskjellige steder.
Se kartet over plater på side 28. Hvor er faren for jordskjelv størst, i Australia eller New Zealand?
Basert på kartet over plater, er faren for jordskjelv størst i New Zealand.
Hvorfor er det slik?
- Plategrenser: New Zealand ligger i et område med høy geologisk aktivitet, der flere litosfæreplater møtes. Dette gjør landet mer utsatt for jordskjelv.
- Den australske og den stillehavsplata: New Zealand ligger på grensen mellom den australske og den stillehavsplata. Disse platene beveger seg i forhold til hverandre, noe som skaper spenninger i jordskorpen og øker risikoen for jordskjelv.
- Subduksjon: En del av den stillehavsplata subdukterer (sklir under) den australske platen. Denne prosessen fører til store spenninger i jordskorpen og øker risikoen for kraftige jordskjelv.
Australia ligger også på en litosfæreplate, men den er relativt stabil sammenlignet med regionen rundt New Zealand. Selv om Australia opplever jordskjelv, er de generelt mindre hyppige og mindre kraftige enn de som rammer New Zealand.
Konklusjon: På grunn av sin plassering på en aktiv plategrense, er New Zealand mer utsatt for jordskjelv enn Australia.
Hvordan kan vulkanutbrudd påvirke klimaet på jorda?
Vulkanutbrudd kan påvirke klimaet på flere måter, spesielt ved utslipp av partikler og gasser i atmosfæren:
- Utslipp av svoveldioksid (SO₂): Når vulkaner spyr ut svoveldioksid, kan det reagere med vann og oksygen i atmosfæren og danne svovelsyre, som i sin tur danner små dråper (aerosoler) i stratosfæren. Disse partikler reflekterer sollys tilbake til verdensrommet, noe som kan føre til en midlertidig avkjøling av jordens overflate. For eksempel førte utbruddet av vulkanen Mount Pinatubo i 1991 til en global temperaturreduksjon på omtrent 0,5 °C i et par år.
- Karbondioksid (CO₂): Vulkanutbrudd kan også frigjøre store mengder karbondioksid (CO₂), en drivhusgass som kan bidra til oppvarming av atmosfæren. På lang sikt kan store vulkanutbrudd med høye CO₂-utslipp ha en oppvarmende effekt på klimaet, men det er mer vanlig at vulkanene påvirker klimaet negativt gjennom kjøling på grunn av aerosoler i atmosfæren.
- Askenedfall: Vulkanisk aske kan spre seg over store områder, og kan blokkere sollyset på kort sikt. Dette kan føre til lokale temperaturfall, ødelegge avlinger og påvirke jordens klima midlertidig.
Hva er forskjellen på magma og lava?
- Magma er smeltet stein som finnes under jordens overflate. Det er en blanding av smeltede bergarter, mineraler, gasser og vann. Når magma beveger seg mot jordens overflate, kan det danne lava.
- Lava er magma som har nådd jordens overflate gjennom en vulkan. Når lavaen kommer ut i atmosfæren, begynner den å kjøle seg ned og stivne til fast stein.
Forklar forskjellen på en skjoldvulkan og en sammensatt vulkan?
- Skjoldvulkan:
- Har slake, brede sider.
- Dannet av relativt lite viskøs lava som flyter lett og langt før den stivner.
- Utløser ofte ikke eksplosive utbrudd, men kan ha små effusjonspytter.
- Eksempler: Mauna Loa og Kilauea på Hawaii.
- Sammensatt vulkan (stratovulkan):
- Har brattere sider.
- Dannet av vekslende lag med lava og pyroklastiske materialer (aske, steiner og gass) som slippes ut under eksplosive utbrudd.
- Utløser ofte kraftige og farlige eksplosjoner.
- Eksempler: Mount St. Helens i USA, Mount Fuji i Japan, og Vesuvius i Italia.
Hva er «The Ring of Fire»?
The Ring of Fire er en sone rundt Stillehavet som er kjent for sin høye vulkanske aktivitet og hyppige jordskjelv. Det er et belte som omkranser Stillehavet og strekker seg fra vestkysten av Amerika, rundt Asia og til Oseania. Området er geologisk aktivt på grunn av subduksjonssoner, kollisjon av tektoniske plater og havbunns-spredning, som resulterer i både jordskjelv og vulkanske utbrudd.
Nevn de fire typene utslipp som kan komme fra vulkaner, og som kan forårsake skader i omgivelsene. Gjør nærmere rede for én av dem.
Vulkaner kan slippe ut flere farlige materialer, og de kan forårsake betydelige skader:
- Lava: Smeltet stein som flyter fra vulkanen. Lava kan ødelegge bygninger og landskap når den flyter, og kan være svært farlig for mennesker og dyr i nærheten.
- Aske: Fine partikler av smeltet stein som kan spre seg over store områder. Asken kan blokkere luftveiene til mennesker og dyr, ødelegge avlinger, og legge seg som et tungt lag på bygninger og infrastruktur. Den kan også føre til farlige aerodynamiske forhold for flytrafikk.
- Pyroklastiske strømmer: Dette er raske, glødende strømmer av gass, stein og aske som raser nedover vulkanens sider med høy hastighet. Disse strømningene er ekstremt farlige, ødelegger alt på vei, og kan føre til dødsfall på grunn av høy temperatur og kraftig bevegelighet.
- Gassutslipp (som svoveldioksid, karbondioksid, og hydrogenfluorid): Vulkaner kan slippe ut farlige gasser som kan forårsake helseproblemer, for eksempel svoveldioksid kan føre til acid rain (sur nedbør) som kan skade økosystemer og landbruk. Karbondioksid kan være dødelig i høye konsentrasjoner.
Nærmere redegjørelse for én type utslipp – Pyroklastiske strømmer
Pyroklastiske strømmer er ekstremt farlige og kan forårsake ødeleggelser på stor skala. De består av en blanding av glødende aske, steiner og gass som beveger seg med høy hastighet nedover vulkanens skråninger. Pyroklastiske strømmer kan bevege seg i hastigheter på opptil 700 km/t og har temperaturer som kan overstige 1000 °C. Denne typen utslipp kan forårsake:
- Umiddelbar død: Alle som befinner seg i nærheten av pyroklastiske strømmer kan bli drept umiddelbart på grunn av de ekstreme temperaturene og den høyhastede bevegelsen.
- Skader på bygninger: Den intense varmen kan smelte bygninger og infrastruktur, og den tunge asken kan ødelegge tak og byggefasader.
- Skader på miljøet: Pyroklastiske strømmer kan ødelegge vegetasjon, forurense vannkilder, og endre landskapet radikalt.
Nevn hvordan vi mennesker kan ha nytte av vulkansk aktivitet.
Selv om vulkaner kan være farlige, gir de også viktige ressurser og fordeler for mennesker:
- Fruktbar jord: Vulkanisk aske inneholder mineraler som er rike på næringsstoffer. På steder hvor vulkansk aktivitet har skjedd, er jorden ofte spesielt fruktbar, noe som er gunstig for jordbruk.
- Geotermisk energi: Vulkaner gir tilgang til geotermisk energi, som er energi hentet fra jordens indre varme. Denne energien kan brukes til å produsere elektrisitet og til oppvarming. Land som Island og New Zealand utnytter geotermisk energi til disse formålene.
- Mineralutvinning: Vulkaner er kilder til viktige mineraler som gull, kobber, og svovel, som kan utvinnes og brukes til industri og teknologi.
- Turisme: Vulkaner tiltrekker seg turister, både de som er interesserte i geologi og de som ønsker å oppleve unike naturlandskap. Vulkaner som Mount Fuji og Kilauea har blitt store turistmål.
Hva er forskjellen på mineraler og bergarter?
- Mineraler er naturlige, uorganiske stoffer som har en spesifikk kjemisk sammensetning og en krystallstruktur. Eksempler på mineraler er kvarts, feltspat og kalkspat.
- Bergarter er sammensetninger av ett eller flere mineraler som naturlig har blitt bundet sammen. Bergarter kan være sammensatt av forskjellige mineraler i varierende mengder. Eksempler på bergarter er granitt, gneis og kalkstein.
Nevn de tre hovedtypene av bergarter? Beskriv bergarten gneis.
- Størkningsbergarter (også kalt magmatiske bergarter): Dannet når magma fra jordens indre størkner og blir til fast stein. Eksempler: granitt, basalt.
- Avsetningsbergarter (også kalt sedimentære bergarter): Dannet fra sedimenter som er presset sammen og størknet over tid. Eksempler: sandstein, kalkstein.
- Omdannede bergarter (også kalt metamorfe bergarter): Dannet når eksisterende bergarter utsettes for høyt trykk og temperatur, som endrer deres struktur og sammensetning. Eksempler: gneis, marmor.
Beskriv bergarten gneis
Gneis er en omdannet (metamorf) bergart som vanligvis har en tydelig båndet struktur, der mineralene er ordnet i lag eller bånd. Den dannes fra andre bergarter som granitt eller andre magmatiske eller sedimentære bergarter, når de utsettes for høyt trykk og temperatur over tid. Gneis kan være rik på mineraler som kvarts, feltspat og glimmer, og dens karakteristiske lagstruktur gir et sterkt inntrykk av at mineralene er «stripete» eller «slyngende». Gneis finnes ofte i gamle fjellkjeder, som i deler av Skandinavia.
Nevn de tre typene størkningsbergarter og beskriv bergarten granitt.
- Dypbergart (intrusiv magmatisk bergart): Dannet når magma størkner under jordens overflate. Eksempler: granitt og dioritt.
- Gangbergart: Dannet når magma størkner i sprekker eller ganger mellom andre bergarter under overflaten. Eksempler: porfyr og pegmatitt.
- Dagbergart (ekstrusiv magmatisk bergart): Dannet når magma (lava) størkner raskt på jordens overflate. Eksempler: basalt og andesitt.
Granitt er en dypbergart (intrusiv magmatisk bergart) som dannes når magma størkner dypt under jordens overflate over lang tid. Den har en grovkornet tekstur og består ofte av mineralene kvarts, feltspat og glimmer. Granitt er svært hardt og brukes mye som byggemateriale. Bergarten har stor motstand mot værforhold, og finnes i store områder i fjellkjeder og kontinentalskorper.
Hvordan dannes avsetningsbergarter, og hva kjennetegner denne typen bergarter? Gi noen eksempler.
Avsetningsbergarter dannes når sedimenter som sand, leire, kalk, og andre materialer samler seg i lavere områder som innsjøer, hav og elver. Disse sedimentene presses sammen over tid og blir til stein. Avsetningsbergarter kjennetegnes ofte ved at de er lagdelte, og de kan inneholde fossiler. De dannes i relativt lave temperaturer og trykk. Eksempler på avsetningsbergarter er:
- Sandstein: Dannet av sammenpressede sandkorn.
- Kalkstein: Dannet av kalkholdige sedimenter, ofte fra sjøbunn hvor koraller og skjell har samlet seg.
- Leirstein: Dannet av sammenpressede leirpartikler.
Nevn to prosesser som kan føre til omdanning av bergarter. Hva er den vanligste omdannede bergarten i Norge?
To prosesser som kan føre til omdanning av bergarter er:
- Trykk: Når bergarter utsettes for ekstremt høyt trykk, for eksempel når tektoniske plater kolliderer og skaper fjellkjeder, kan mineralene i bergarten omorganiseres til en ny struktur.
- Temperatur: Når bergarter utsettes for høye temperaturer, for eksempel på grunn av vulkansk aktivitet eller dyp nedgravning i jordens indre, kan mineralene smelte og krystallisere på nytt, og danne nye mineraler.
Den vanligste omdannede bergarten i Norge er gneis, som er dannet fra magmatiske og sedimentære bergarter som har blitt utsatt for høyt trykk og temperatur i jordskorpen.
Hvor finner vi den kaledonske fjellkjeden? Når og hvordan ble den dannet?
Den kaledonske fjellkjeden strekker seg gjennom Skottland, Irland, Norge, Sverige og deler av Grønland. Den ble dannet for rundt 400 millioner år siden i en geologisk hendelse kjent som den kaledonske orogenesen, som oppstod da den nordamerikanske platen og den eurasiske platen kolliderte. Kollisjonen førte til at havbunnen og sedimentære bergarter ble presset sammen, foldet og hevet, og dannet de høye fjellene i dette området. I dag ser vi rester av de kaledonske fjellene i form av mindre fjellområder i de nevnte landene.