1. Hva betyr begrepet middelalder, og hvilke faser kan perioden deles inn i?
«Middelalder» betyr «mellomaldere» på norsk, og refererer til perioden mellom antikken og renessansen, vanligvis definert som årene mellom ca. 476 og 1453. Middelalderen kan deles inn i flere underperioder, som kan variere litt avhengig av region og perspektiv. Men vanligvis skiller man mellom tidlig, høy- og senmiddelalder.
- Tidsperioden fra 476 til ca. 1000 er ofte kalt tidligmiddelalderen. Denne perioden er preget av kollapset av det romerske rike, invasjoner av germanske stammer, samt økt makt til kirken.
- Høymiddelalderen, som var fra ca. 1000 til 1300-tallet, var preget av økt bydannelse, kommersiell aktivitet, kulturell blomstring, og kristendommens videre spredning. Det var også en tid med store konflikter, som korstogene og krigene mellom byene i Nord-Italia.
- Senmiddelalderen, som var fra 1300-tallet til 1453, var preget av økonomiske problemer, sosial uro, og politiske konflikter. Det var også en tid med store endringer i kultur og vitenskap, og oppdagelsene av Amerika.
Det er viktig å påpeke at disse periodene ikke er absolutte og kan variere avhengig av regionen.
2. Hvordan bygde den katolske kirken ut makten sin i tidlig middelalder?
I tidligmiddelalder, etter kollapset av romerriket, så ble den katolske kirken en viktig institusjon i Europa. Den hadde en sentral rolle i å bevare kulturen og lærdommen fra antikken, og var også en viktig sosial institusjon. Kirken hadde også en viktig rolle i å gi moralsk veiledning til befolkningen.
En viktig faktor i kirkens maktovertagelse var dens evne til å organisere seg selv på tvers av regionale grenser, noe som gjorde den til en viktig faktor i å skape en følelse av fellesskap i Europa. Denne organisasjonen var preget av en hierarkisk struktur med paver, biskoper og prester som rapporterte til høyere autoriteter i kirken.
Kirken hadde også en viktig rolle i utviklingen av klostrene som ble sentrale institusjoner i kristenheten, og var også sentrale i å spre kristendommen til nye områder gjennom misjonærarbeidet.
Gjennom samarbeid med konger og andre makthavere, ved å gi dem moralsk og spirituell legitimitet, og ved å delta i å løse sosiale og politiske konflikter. Kirken bygde også ut sin makt gjennom å utvikle en omfattende juridisk system, kanonretten, som hadde myndighet over både kirkelige og sivile saker.
Et annet viktig verktøy for å utvide makten var Kirkens kontroll over kunnskap og lærdom. Gjennom å kontrollere skolene og bibliotekene, kirken sikret at det var deres versjon av historien og læren som ble formidlet til befolkningen, og dermed sikret at deres autoritet ble anerkjent.
Kirken sin makt økte gradvis i tidlig middelalder, og den kom til å spille en sentral rolle i sosiale, økonomiske og politiske saker i mange land i Europa.
3. På hvilke måter satte kristendommen sitt preg på middelaldermenneskenes liv?
Kristendommen satte et omfattende preg på middelaldermenneskenes liv på flere måter. Her er noen av de viktigste:
- Religiøst liv: Kristendommen var den dominerende religionen i Europa i middelalderen, og dette satte sitt preg på menneskenes daglige liv. Folk gikk på kirke, deltok i messer og andre religiøse ritualer, og levde etter kirkeloven. Mange mennesker hadde et nært forhold til kirken, og til klostrene, og ofte ville de bli begravet der eller ville at klosteret skulle be for deres sjeler etter død.
- Kulturelt liv: Kristendommen hadde også en stor innflytelse på kulturen i middelalderen. Mange kunstverk, musikk, litteratur og arkitektur var relatert til kristendommen. Kirken finansierte mange av disse verkene og dermed satte kristendommen preg på kulturen i middelalderen.
- Sosialt liv: Kristendommen hadde også en viktig rolle i sosiale saker. Kirken hadde et ansvar for å hjelpe de fattige og sårbare i samfunnet, og mange klostre fungerte som sykehus, velferdssenter og asyl. Kirken prøvde også å bekjempe sosiale problemer som prostitusjon og fattigdom.
- Politisk liv: Kirken hadde også en viktig rolle i politikken i middelalderen. Paver og biskoper hadde ofte mye makt og innflytelse, og kirken hadde ofte kontroll over store landområder. Kirken hadde også innflytelse på kongevalg og kroninger, og kirkeledere var ofte sentrale rådgivere for konger og andre makthavere.
- Mentalitet: Kristendommen præget også middelaldermenneskenes holdninger til livet, døden, moralsk, mening med livet, skyld, skam osv. For eksempel var det en vanlig tankegang at kristne skulle tenke på saligheten etter døden og at livet på jorden var ment som en prøve.
- I tillegg hadde kristendommen stor betydning for økonomiene i middelalderen, da klostrene var viktige aktører i jordbruk og industri, og klostrene og kirken som helhet var store eiere av jord og formue.
Selv om kristendommen var den dominerende kraften i middelalderen, var det også mange andre religiøse og kulturelle påvirkninger som påvirket menneskene på den tiden.
4. Hvorfor klarte araberne å erobre et stort rike?
Det arabiske erobringene som fant sted fra ca. 630 til 750 var et resultat av en rekke faktorer, som inkluderte både politiske, økonomiske, militære og religiøse årsaker.
En viktig faktor var den politiske splittelsen i den romerske og persiske keisertiden på denne tiden. Begge disse rikene var svært svake og sårbare for et angrep fra utsiden, og araberne var i stand til å utnytte denne svakheten til å gjøre sine erobringer.
Økonomiske faktorer som handel, landbruk og skattepolitikk spilte også en viktig rolle. Araberne hadde kontroll over viktige handelsruter, inkludert over land, og var i stand til å utnytte dette til å få økonomisk styrke og ressurser.
Militært sett hadde araberne en kompetent hær, ledet av dyktige generaller, og som var bevæpnet med avanserte våpen.
Religiøse faktorer spilte også en viktig rolle i erobringene. Islam var en viktig motivasjonsfaktor for araberne, og de så erobringene som en måte å spre religionen på.
En kombinasjon av disse faktorene ga araberne muligheten til å erobre et stort rike på denne tiden.
Det kan også nevnes at araberne hadde en god kommunikasjons infrastruktur, og kunne relaere nyheter og ordrer til frontene med en ganske bra hastighet, noe som gjorde deres militære operasjoner mer effektive.
5. Hvorfor ble muslimene splittet i sjiaer og sunnier?
Grunnen de splittet var at noen av muslimene mente at kalifen skulle velges blant det muslimske ledersjiktet, Denne gruppen fikk etter hvert tilnavnet Sunni, Andre krevde at kalifen måtte nedstamme fra Profeten Muhammeds familie som hans svigersønn ali og Muhammeds datter Fatima(siden muhammed ikke hadde noe sønn) gruppen som sto for dette synet, fikk tilnavnet Shia.
6. Hva kjennetegnet islamsk kulturblomstring fram til ca. 1100?
Praktfulle moskeer og herskernes rikdom ga den nye religionen prestisje. Ikke-arabiske muslimer fikk ikke de samme rettighetene som araberne. Det arabiske språket ble en felles plattform. Det nye tallsystemet som araberne hentet fra India, åpnet for stor framgang innenfor matematikk og astronomi.
7. Hva kjennetegner kvinnenes kår i det muslimske samfunnet i middelalderen?
Koranen gav gifte kvinner en sterkere stilling rent juridisk enn kvinnene i mesteparten av Europa hadde på den tiden. Kvinnene hadde arverett, rett til å disponere sin egen eiendom og rett til å få igjen medgiften etter skilsmisse, men ektemannen måtte samtykke i at ekteskapet ble oppløst.
8. Hvordan samarbeidet de frankiske kongene med pavekirken?
De frankiske kongene samarbeidet nært med pavekirken på flere områder. fordi Paven trengte støtte av frankerne for å forsvare kirkestaten og for å bli anerkjent som kirkens overhode i konkurranse med patriarken i Konstantinopel. Den franske kongen Karl den store erobret Nord-Italia og sikret grensen mot muslimene i Spania. I nord kristnet han sakserne med tvangsdåp, massehenrettelser og folkeforflytninger. Karl sikret også kirken inntekter ved å gi den lov til å inntjene 10% skatt på all inntekt.
9. Hva førte fram til bruddet mellom den romersk-katolske kirken og den gresk-ortodokse kirken i 1054?
Patriarken ville ikke godta paven som kristenhetens øverste leder, og det oppstod unenigheter, I 1965 opprettet de offisiell kontakt med hverandre igjen.
10. Hva legger vi i begrepene serf, vasall, len og føydalsamfunn?
Serf: Er latin og betyr slave.Vasall: Er de som styrte under kongens jord. Len: Lån (En som fikk låne et len len er et område du får eie)Føydalsamfunn: Er at kongen trenger hjelp fra lokale stormenn til å forsvare og administrere riket.
11. Hvordan var adelskvinnenes situasjon i føydalsamfunnet?
De ble brukt til å bekrefte allianser med andre slekter eller andre kongemakter. Kvinnen ble alltid valgt etter mennene. Mennene var de som dominerte.
12. Hva gikk investiturstriden ut på, og hvordan ble den avsluttet?
Striden handlet om retten til å innsette biskoper og den ble ikke løst før ved konkordat i Worms i 1122. I dette forliket ble det bestemt at biskopene skulle velges av geistligheten, men keiseren fikk lov til å være til stede, noe som ga han stor innflytelse
13. Hvordan skapte situasjonen i Midtøsten på slutten av 1000-tallet et grunnlag for korstogene, og hva utløste dem?
På midten av 1000-tallet overtok tyrkerne makten i det islamske riket i Midtøsten med en leder som kalte seg sultan (hersker). De rettet flere angrep mot Bysants og fordrev mange kristne fra Lilleasia. I 1084 falt den viktige bysantinske byen Antiokia, et tap som tvang keiseren i Bysants til å be om hjelp fra Vest-Europa. Svaret ble den kristne motoffensiven «korstogene».
14. Hva var inkvisisjonen?
Inkvisisjonen er en samordnet institusjon som ble opprettet av kirken for å bekjempe kjettere ? folk med avvikende meninger i trosspørsmål.
15. Hva var hovedårsakene til folkeøkningen og framgangen i landbruket i middelalderen?
Det ble fredeligere tider, klimaet var gunstig, pesten holdt seg på avstand og framgang i jordbruk og handel gav mat og arbeid til stadig flere.
16. Hvorfor ble det grunnlagt tusenvis av nye byer i høymiddelalderen?
I høymiddelalderen ble det grunnlagt tusenvis av nye byer. Presset mot Europa fra vikinger, arabere og madjarer forsvant, ble handelsveiene tryggere. Byene vokste fram på steder som lå gunstig til for varebytte, og der forbindelsene til omverdenen var gode.
17. Hvordan ble kongemakten styrket i høymiddelalderen?
Kongemakten ble bygd ut på bekostning av føydaladelen. Kongene opprettet sine egne kansellier, altså kontorer, som sørget for korrespondanse og arkivering og ansatte spesialister til å ta seg av økonomi og lovsaker. Flere fyrster, kongelige og adelige herskere, fikk utarbeidet nye lovbøker som avløste gamle landskapslover og føydalrett. Det ble også opprettet egne kongelige domstoler med kongen som øverste dommer.
18. Hvilke økonomiske og sosiale virkninger hadde svartedauden?
Folketapet førte til at mange fikk det bedre i Vest-Europa, fordi det oppstod et overskudd på jord og mangel på arbeidskraft. Jordeierne ble nødt til å senke jordleien, og de måtte betale høyere lønninger til løsarbeidere og tjenestefolk.
19. Hva var en stenderforsamling?
En stenderforsamling var en forsamling som avløste kongsrådene i flere europeiske stater. I forsamlingen møtte fyrstene representanter for adel, geistlighet og borgere. Et eksempel var Det engelske Parlamentet. Det bestod av Overhuset, med representanter fra høyadelen og biskoper, og Underhuset, med utsendinger fra lavadelen og borgerskapet.
20. Hvilken innflytelse fikk det engelske parlamentet i middelalderen?
Det engelske Parlamentet sikret seg retten til å godkjenne nye skatter og avgifter, og det fikk kongen til å godta at frie menn ikke kunne fengsles eller fratas eiendom uten først å ha blitt dømt av likemenn etter landets lover.