Kapittel 4: Norsk Middelalder

Innhold

Hvilken periode regnes som tidlig middelalder?

Kort svar: Tidlig middelalder i Norge strekker seg omtrent fra 800-tallet til midten av 1100-tallet.

Det er ingen helt fastsatte datoer for begynnelsen og slutten av tidlig middelalder. Perioden karakteriseres av overgangen fra vikingtid til kristen middelalder.

Hva menes med at tidlig middelalder innleder historisk tid i Norge?

Kort svar: Med historisk tid menes en periode der vi har skriftlige kilder som forteller om hendelser. Vikingtiden markerte starten på en mer omfattende skriftlig overlevering om Norge.

Før vikingtiden hadde vi i hovedsak arkeologiske funn. Med vikingene kom det mer kontakt med andre kulturer, og det ble ført opptegnelser om hendelser. Ottars beretning er et eksempel på en slik tidlig kilde.

Hvilke hendelser regnes som begynnelsen og slutten på vikingferdene?

Kort svar: Det er vanskelig å sette eksakte datoer for begynnelsen og slutten på vikingferdene. De startet på 700-tallet og avtok gradvis utover 1000-tallet.

Vikingferdene var en langvarig prosess. De begynte som små raid og utviklet seg til større ekspedisjoner og kolonisering. Flere faktorer, som klimaendringer, politiske forhold og kristningen, bidro til at vikingferdene gradvis opphørte.

Hva kan ha vært årsakene til vikingtoktene?

Kort svar: Årsakene til vikingtoktene var sammensatte, men kan inkludere befolkningsvekst, mangel på jord, søken etter rikdom og eventyrlyst.

Vikingene var dyktige sjøfarere og håndverkere. De dro ut for å handle, plyndre og kolonisere nye områder. Årsakene til dette var komplekse og kan ha inkludert:

Økonomiske forhold: Mangel på jord og befolkningsvekst kan ha presset på ressursene.
Sosiale forhold: Muligheten for å skaffe seg rikdom og høyere status.
Politiske forhold: Strider mellom høvdinger og ønsket om å utvide sitt herredømme.

Hva menes med indre og ytre ekspansjonstid i tidlig middelalder?

Kort svar: Indre ekspansjon refererer til samlingen av Norge under Harald Hårfagre, mens ytre ekspansjon handler om vikingferdene utenfor Norges grenser.

Indre ekspansjon: Dette var en periode med samling av små kongedømmer til ett rike under Harald Hårfagre.
Ytre ekspansjon: Dette refererer til vikingferdene til områder som England, Frankrike, Russland og Island.

Hva var viktige forutsetninger for ekspansjonen?

Kort svar: Viktige forutsetninger var gode skip, dyktige sjøfolk, og et samfunn som verdsette krigersk dyktighet.

Vikingene hadde utviklet langskip som var godt egnet for sjøfart. De hadde også en sterk sjøfartskultur og var dyktige navigatører. Samfunnet var organisert på en måte som fremmet krigersk dyktighet.

Hva menes med begrepene vesterveg og austerveg?

Kort svar: Vesterveg og austerveg refererer til de to hovedretningene for vikingferdene, henholdsvis vest og øst.

Vesterveg: Vikingene seilte vestover mot England, Irland, Skottland og Frankrike.
Austerveg: Vikingene seilte østover mot Russland og Svartehavet.

Hvorfor er Ottars beretning interessant som kilde?

Kort svar: Ottars beretning gir oss en unik innsikt i livet i Nord-Norge på 800-tallet.

Ottars beretning er en av de tidligste skriftlige kildene om Norge. Den gir oss informasjon om geografi, klima, samfunnsforhold og handel i Nord-Norge. Beretningen er viktig fordi den gir oss et førstehåndsinntrykk av livet i denne delen av verden på den tiden.

Hvilke oppgaver hadde høvdingene i tidlig middelalder?

Kort svar: Høvdingene hadde en sentral rolle i samfunnet. De var både politiske ledere, militære styrker og religiøse autoriteter.

Høvdingene hadde en rekke oppgaver:

Politisk ledelse: De tok avgjørelser som påvirket hele samfunnet.
Militær ledelse: De ledet folket i krig og forsvarte sitt område.
Religiøs ledelse: De ofret til gudene og hadde kunnskap om gamle tradisjoner.
Rettsvesen: De tok avgjørelser i konflikter mellom mennesker.

Hvorfor var vennskap viktig?

Kort svar: Vennskap var grunnlaget for sosiale bånd og allianser i et samfunn uten en sterk sentralmakt.

Vennskap var en viktig del av det sosiale livet. Sterke vennskapsbånd sikret:

Beskyttelse: En høvding trengte støttespillere i tilfelle konflikter.
Samarbeid: Venner kunne hjelpe hverandre med ulike oppgaver.
Ressurser: Vennskapsbånd kunne sikre tilgang til land, husdyr og andre ressurser.

Hvordan var kvinnenes posisjon?

Kort svar: Kvinnenes posisjon varierte, men de hadde ofte en viktig rolle i husholdningen og kunne arve eiendom.

Kvinner hadde en mer underordnet stilling enn menn, men de hadde likevel en viktig rolle. De hadde ansvar for husarbeid, matlaging og oppdragelse av barn. Noen kvinner arvet eiendom og hadde betydelig innflytelse i familien.

Hva menes med treller, og hva var deres oppgaver?

Kort svar: Treller var slaver som utførte ulike arbeidsoppgaver for sine eiere.

Treller var den laveste sosiale gruppen i samfunnet. De kunne være krigsfanger, skyldige personer eller personer som var solgt som slaver. Trellene utførte ulike arbeidsoppgaver, som jordbruk, husarbeid og håndverk.

Hva var rikssamlingen, og hva kan ha vært årsakene til den?

Kort svar: Rikssamlingen var prosessen der de ulike småkongedømmene i Norge ble samlet til ett rike under Harald Hårfagre.

Årsakene til rikssamlingen kan ha vært:

Økonomiske årsaker: Økt handel og behov for å sikre handelsruter.
Politiske årsaker: Konflikter mellom høvdinger og ønsket om å skape et mer stabilt samfunn.
Militære årsaker: Behovet for å stå sterkere mot utenlandske angrep.

Hvordan styrte Harald Hårfagre riket sitt?

Kort svar: Harald Hårfagre styrte riket sitt ved å opprette et sentralisert styre og utnevne lendmenn.

Harald Hårfagre styrket kongemakten ved å:

Utnevne lendmenn: Han utnevnte tillitsmenn til å styre ulike områder på hans vegne.
Etablere et sentralt forvaltningssystem: Han opprettet et system for å samle inn skatter og ressurser.
Bygge festninger: Festningene fungerte som både boliger og administrative sentre.

Hvorfor fikk Harald Hårfagres yngste sønn, Håkon, tilnavnet den gode?

Kort svar: Håkon fikk tilnavnet «den gode» fordi han var kjent for sin rettferdighet, visdom og evne til å forene folket.

Tilnavnet «den gode» var ikke bare en tittel, men en beskrivelse av Håkon som person. Han ble sett på som en klok og rettferdig leder som søkte å forene landet etter en periode med interne stridigheter. Håkon var også kjent for sin interesse for lovgivning og for å styrke de lokale tingene. Hans styre var preget av stabilitet og fremgang, noe som bidro til at han fikk dette positive etternavnet.

Hva menes med lagting og leidang?

Kort svar: Lagting var lokale ting, eller forsamlinger, hvor man tok juridiske avgjørelser og diskuterte viktige saker. Leidang var en slags folkeflåte som ble brukt til forsvar.

Lagting: Lagtingene var viktige institusjoner i det norske samfunnet. Her kom bønder, høvdinger og andre frie menn sammen for å ta avgjørelser om lokale saker. Lagtingene hadde også en viktig funksjon som rettsinstanser.
Leidang: Leidangen var en slags folkeflåte som alle frie menn var pliktige til å delta i. Den ble brukt til forsvar mot utenlandske angrep og for å sikre norske interesser på sjøen.

På hvilke måter ble høvdingenes makt svekket under Olav Haraldssons styre?

Kort svar: Olav Haraldsson, senere kjent som Olav den hellige, sentraliserte makten og svekket høvdingenes lokale innflytelse.

Olav Haraldsson arbeidet målrettet for å styrke kongemakten og svekke høvdingenes posisjon. Han gjorde dette ved å:

Bygge opp et sentralisert forvaltningsapparat: Olav opprettet nye embeter og sendte ut embetsmenn for å samle inn skatter og håndheve kongens lover.
Støtte kirken: Ved å støtte kirken fikk Olav tilgang til en organisasjon som kunne hjelpe ham med å spre sin makt og ideologi.
Innføre nye lover og skikker: Olav innførte nye lover som begrenset høvdingenes makt og styrket kongens stilling.

Hvordan skilte kristendommen seg fra den norrøne religionen?

Kort svar: Kristendommen var en monoteistisk religion med en allmektig Gud, mens den norrøne religionen var polyteistisk med mange guder. Kristendommen la også større vekt på et etterliv og på individets forhold til Gud.

De to religionene hadde svært ulike syn på verden og menneskets plass i den:

Guder: Kristendommen er monoteistisk, det vil si at de tror på én Gud. Den norrøne religionen var polyteistisk, med mange guder som hadde ulike roller.
Etterliv: Kristendommen har et tydelig skille mellom godt og ondt, og et tro på et liv etter døden. Den norrøne religionen hadde også forestillinger om et etterliv, men det var mer komplekst og mindre fokusert på en personlig frelse.
Moral: Kristendommen la større vekt på kjærlighet, nestekjærlighet og tilgivelse, mens den norrøne religionen ofte var preget av en mer heroisk og æresbasert moral.

Hva nytt medførte kristendommen for befolkningen?

Kort svar: Kristendommen førte til store endringer i samfunnet, blant annet nye verdier, nye skikker og nye institusjoner.

Kristendommen hadde en stor innvirkning på det norske samfunnet:

Nye verdier: Kristendommen introduserte nye verdier som kjærlighet, tilgivelse og nestekjærlighet.
Nye skikker: Kristendommen førte til nye skikker og ritualer, som dåp, konfirmasjon og begravelse.
Nye institusjoner: Kirken ble en viktig institusjon i samfunnet, med kirker, klostre og skoler.
Ny litteratur: Kristendommen bidro til en økt interesse for lesing og skriving.

Hvilke konsekvenser fikk kristendommen for kvinnenes posisjon?

Kort svar: Kristendommen hadde både positive og negative konsekvenser for kvinnenes posisjon.

På den ene siden fremhevet kristendommen kvinnens rolle som mor og hjemmets beskytter. Jomfru Maria ble et viktig forbilde for kvinner. På den andre siden ble kvinner ofte sett på som underordnede menn og hadde færre rettigheter.

Hva var privatkirkeordningen?

Kort svar: Privatkirkeordningen var et system der private personer eller institusjoner kunne opprette egne kirker og utnevne egne prester.

Privatkirkeordningen var en måte for mektige personer, som konger, adelsmenn og rike bønder, å vise sin makt og innflytelse. Ved å opprette en privat kirke kunne de sikre seg religiøse tjenester og øke sin prestisje.

Hvorfor fikk overgangen til kristendommen også et preg av kontinuitet?

Kort svar: Overgangen til kristendommen skjedde gradvis, og mange gamle skikker og trosoppfatninger levde videre side om side med de nye.

Selv om kristendommen innførte mange nye elementer i det norske samfunnet, var det også en prosess med tilpasning. Mange gamle norrøne skikker og trosoppfatninger ble tolket på nytt og innlemmet i den nye religionen. Dette gjorde at overgangen til kristendommen ble en mer gradvis prosess enn en brå omveltning.

Hva kjennetegner Norges utvikling i høymiddelalderen?

Kort svar: Høymiddelalderen i Norge var preget av en sterk sentralisering av makten, økt økonomisk aktivitet og en dypere integrering i den europeiske kulturkretsen.

Høymiddelalderen (ca. 1130-1350) var en viktig periode for Norge. Her er noen av de viktigste kjennetegnene:

Sentralisering av makten: Kongens makt ble styrket, og det ble etablert et mer byråkratisk styresett.
Økonomisk vekst: Handel og byer vokste frem, og det ble utviklet nye jordbruksmetoder.
Kirkebygg og klostre: Det ble bygd mange nye kirker og klostre, og kirken fikk en stadig sterkere posisjon i samfunnet.
Kultur og litteratur: Norsk litteratur opplevde en blomstringstid, og kontakten med andre europeiske kulturer økte.
Borgerkriger: Perioden var preget av flere borgerkriger, som både svekket og styrket kongemakten.

Hva var årsaker til borgerkrigene i første del av høymiddelalderen?

Kort svar: Borgerkrigene i første del av høymiddelalderen skyldtes først og fremst striden om kongemakten og mangelen på en klar arvefølge.

Det var flere årsaker til borgerkrigene:

Usikker arvefølge: Det fantes ingen klare regler for hvem som skulle arve tronen etter kongen, noe som førte til konflikter mellom ulike slekter og grupper.
Maktkamp mellom høvdinger: Høvdingene ønsket større innflytelse og forsøkte å sikre seg egne kandidater til tronen.
Kirkens rolle: Kirken blandet seg inn i politikken og støttet ulike kandidater, noe som forverret konfliktene.

Hvilke forhold førte til at Magnus Erlingsson ble konge i Norge?

Kort svar: Magnus Erlingsson ble konge som et resultat av en kompromissløsning etter en langvarig borgerkrig.

Magnus Erlingsson var sønn av erkebiskop Erling Skakke og en datter av Sigurd Magnusson. Han ble valgt til konge som et resultat av et kompromiss mellom ulike fraksjoner etter en langvarig borgerkrig. Hans morfar, Sigurd Magnusson, hadde vært konge, og hans far var en mektig erkebiskop. Denne kombinasjonen av kongelig blod og kirkelig støtte gjorde ham til en akseptabel kandidat for mange.

Hva nytt ble innført med tronfølgeloven av 1163?

Kort svar: Tronfølgeloven av 1163 fastslo at kongen skulle velges blant de nærmeste arvingene til den forrige kongen.

Tronfølgeloven av 1163 var et forsøk på å skape en mer stabil arvefølge og dermed redusere risikoen for nye borgerkriger. Loven fastslo at kongen skulle velges blant de nærmeste arvingene til den forrige kongen, men ga samtidig kirken en viktig rolle i valgprosessen.

På hvilket grunnlag krevde Sverre Sigurdsson kongsmakt?

Kort svar: Sverre Sigurdsson krevde kongsmakt på grunnlag av sin påståtte avstamming fra Sigurd Magnusson og med støtte fra birkebeinerne.

Sverre Sigurdsson hevdet å være sønn av Sigurd Magnusson, en tidligere norsk konge. Han fikk støtte fra en gruppe bønder og småbønder som kalte seg birkebeinerne. Sverre utnyttet misnøyen blant folket mot den etablerte makteliten og bygget opp en sterk folkebevegelse.

Hvorfor ble det strid mellom kong Sverre og kirken?

Kort svar: Striden mellom Sverre Sigurdsson og kirken skyldtes uenigheter om kirkens rolle i samfunnet og kongens makt.

Sverre Sigurdsson ønsket å begrense kirkens makt og innflytelse i Norge. Han mente at kirken hadde blitt for mektig og blandet seg for mye inn i politikken. Kirken på sin side forsvarte sine privilegier og støttet kongens motstandere.

Hvem var baglerne?

Kort svar: Baglerne var en politisk og religiøs bevegelse som oppstod i Norge på 1100-tallet. De var motstandere av Sverre Sigurdsson og hans tilhengere, birkebeinerne.

Baglerne var en sammensatt gruppe som besto av både geistlige og lekfolk. De hevdet å representere den rette tro og ønsket å reformere kirken. Baglerne fikk også støtte fra enkelte høvdinger som var misfornøyd med Sverres politikk. Konflikten mellom baglerne og birkebeinerne førte til flere blodige borgerkriger.

På hvilke måter ble det kongelige styringsapparatet utbygd i høymiddelalderen?

Kort svar: Det kongelige styringsapparatet ble styrket og sentralisert gjennom etablering av nye embeter, utvikling av et byråkrati og økt kongelig kontroll over lokale forhold.

Nye embeter: Det ble opprettet nye embeter som lovmenn, sysselmenn og fogder. Disse embetsmennene hadde ansvar for å håndheve kongens lover, innkreve skatter og opprettholde ro og orden i landet.
Byråkrati: Det utviklet seg et byråkrati rundt kongen, med kanselli og andre administrative organer. Dette gjorde det mulig for kongen å styre et større rike på en mer effektiv måte.
Økt kongelig kontroll: Kongen fikk større kontroll over lokale forhold gjennom utnevnelse av embetsmenn og etablering av kongelige domstoler.

Hva nytt ble innført med tronfølgeloven av 1260?

Kort svar: Tronfølgeloven av 1260 fastslo at kongen skulle velges blant de nærmeste mannlige arvingene til den forrige kongen.

Loven sikret en mer stabil arvefølge og reduserte risikoen for nye borgerkriger. Den styrket også kongens makt ved å begrense muligheten for at adelen skulle kunne påvirke valg av ny konge.

Hva var Norgesveldet?

Kort svar: Norgesveldet var en betegnelse på det norske kongedømmet i middelalderen, da Norge var et selvstendig rike.

Begrepet Norgesveldet brukes for å understreke at Norge var en selvstendig stat med egen konge, egen lov og egne institusjoner.

Hva var en leilending, og hva kan ha vært årsakene til at andelen av leilendinger økte i høymiddelalderen?

Kort svar: En leilending var en bonde som leide jord av en godseier. Andelen leilendinger økte på grunn av befolkningsvekst, økt etterspørsel etter jordbruksvarer og sentralisering av godseier.

Befolkningsvekst: Økt befolkning førte til et større press på jordbruksressursene.
Økt etterspørsel: Økt handel og befolkningskonsentrasjon i byer førte til økt etterspørsel etter matvarer.
Sentralisering: Godseiere samlet stadig mer jord og kunne dermed leie ut større områder til bønder.

Hvilke plikter hadde bøndene?

Kort svar: Bøndene hadde ulike plikter, blant annet å betale skatt, drive leidang og utføre tjenester for godseieren.

Bøndenes plikter varierte avhengig av hvilken sosial status de hadde og hvor de bodde. Vanlige plikter inkluderte:

Skatt: Bøndene måtte betale skatt til både kirke og konge.
Leidang: Bøndene måtte delta i leidangen, som var en slags folkeflåte.
Tjenester for godseieren: Leilendinger måtte utføre ulike tjenester for godseieren, som for eksempel å arbeide på hans jord eller bygge ved hans hus.

Hvilke forhold bidro til byvekst i høymiddelalderen?

Kort svar: Byvekst i høymiddelalderen skyldtes økt handel, håndverk og befolkningsvekst.

Handel: Økt handel førte til at det oppstod nye handelsplasser og byer.
Håndverk: Utviklingen av nye håndverk og produksjonsmetoder skapte behov for markeder og byer.
Befolkningsvekst: Økt befolkning førte til at det ble behov for flere tjenester og varer, noe som igjen stimulerte byveksten.

Hvorfor kom Norge i union med Sverige i 1319?

Kort svar: Norge kom i union med Sverige som følge av en borgerkrig i Norge og ønsket om å stabilisere landet.

Borgerkrig: Norge var svekket av interne stridigheter og borgerkrig.
Sveriges makt: Sverige var et sterkere og mer stabilt rike.
Ønske om fred: Mange nordmenn ønsket fred og stabilitet, og så en union med Sverige som en løsning.

Hvordan var den økonomiske posisjonen til kongemakt og adel i Norge sammenlignet med de nordiske nabolandene?

Kort svar: Kongen og adelen i Norge hadde en relativt sterk økonomisk posisjon sammenlignet med nabolandene, men var avhengig av inntekter fra jordbruk og handel.

Jordbruk: En stor del av inntektene til både konge og adel kom fra jordbruk.
Handel: Handel var en viktig inntektskilde, spesielt for byene.
Skatter: Kongen innførte ulike skatter for å finansiere sitt styre.
Sammenlignet med nabolandene: Norge hadde en mer desentralisert økonomisk struktur enn for eksempel Danmark, men kongen og adelen hadde likevel betydelig økonomisk makt.

Når kom svartedauden til Norge, og hvor mange døde av den?

Svartedauden nådde Norge i 1349. Den spredte seg raskt og dødelighet var svært høy. Anslagsvis en tredjedel av befolkningen, eller rundt 175 000-200 000 mennesker, døde.

Hva ble konsekvensene av svartedauden for de ulike samfunnsgruppene i Norge?

Svartedauden fikk dramatiske konsekvenser for alle samfunnslag:

Befolkningsnedgang: Den største konsekvensen var en kraftig reduksjon i befolkningen.
Økonomisk kollaps: Jordbruket ble rammet hardt, og handel og håndverk gikk tilbake.
Sosial uro: Mangel på arbeidskraft og ressurser førte til sosial uro og konflikter.
Kirkens rolle: Kirken mistet mye av sin autoritet da den ikke klarte å stoppe pesten.
Hanseatens innflytelse: Hanseatene utnyttet situasjonen og økte sin makt i Norge.

Hvorfor fikk hanseatene en sterk posisjon i Norge?

Etter svartedauden var Norge svekket og trengte utenlandske varer. Hanseatene, et tysk handelsforbund, utnyttet denne situasjonen og fikk en sterk posisjon i norsk handel. De kontrollerte viktige handelsplasser som Bergen og fikk betydelig politisk innflytelse.

Hva menes med bondekommunalisme?

Bondekommunalisme beskriver en samfunnsform der bøndene hadde stor grad av selvstyre og delte på ressurser som jord og skog. Etter svartedauden ble denne formen for organisering enda viktigere, da bøndene måtte stå sammen for å overleve.

Hvorfor kom Norge i union med Danmark i 1380?

Norge kom i union med Danmark etter at dronning Margrethe I av Danmark hadde forent Danmark og Sverige. For å sikre sin makt over hele Norden, giftet hun bort sønnen Oluf til den norske dronningen. Etter Olufs død ble han konge av både Danmark, Norge og Sverige, og Kalmarunionen var et faktum.

Hva var Kalmarunionen?

Kalmarunionen var en personalunion mellom Danmark, Norge og Sverige under samme konge. Unionen varte i over 100 år, men var preget av konflikter og misnøye, spesielt i Norge.

Hvordan ble Norge gradvis mer underordnet Danmark?

Norge ble gradvis mer underordnet Danmark i løpet av Kalmarunionen av flere grunner:

Sentralisering av makten: Den danske kongen sentraliserte makten i København og svekket de norske institusjonene.
Økonomisk utnyttelse: Norge ble utnyttet økonomisk til fordel for Danmark.
Kulturell innflytelse: Dansk kultur og språk fikk stadig større innflytelse i Norge.

Hvem var Olav Engelbrektsson, og hva prøvde han å utrette?

Olav Engelbrektsson var en norsk adelsmann som ledet et opprør mot den danske kongen i begynnelsen av 1400-tallet. Han kjempet for å gjenopprette norsk selvstendighet og redusere den danske innflytelsen. Engelbrektsson ble en folkehelt og symbol på norsk motstand mot dansk overmakt.